Trender.

I Sverige vil et begravelsesbyrå la etterlatte «snakke med de døde» gjennom kunstig intelligens. Flere jakter på det unike og individuelle, også ved livets slutt.

Kor mange likes, delingar og kommentarar trur du må til før innhaldet som dukkar opp på Facebook-veggen din vert einsidig og polarisert? Det går raskare enn ein skulle tru, ifølgje ei amerikansk undersøking.

Hva skjer når journalisten er mer synlig enn saken hen skal formidle? Eller når programlederen på TV ­opplever, reagerer og fortolker for oss?

Å sjå på slafsing, skraping, børsting av hår, kviskring, negletapping og rollespel på YouTube får det til å krible i hovudet på folk. ­Elektriske strømmingar kryp nedover ryggraden. Skuldrane vert senka og kroppen slappar av.

​Det å bli avvist - det å bli ekskludert - kan forandre folk. I ytterste konsevens kan det ende med radikalisering. ­Biolog Bjørn Grinde og sosialpsykolog Claire ­Prendergast er bekymret for mangelen på nærhet i dagens samfunn. De tar til orde for at vi bør leve tettere sammen – i grupper.

Gry Cecilie Rustad ved Instiutt for medier og kommunikasjon er i ferd med å utvikle et nytt universitetsemne om web-serier og ­digital fortelling til Universitetet i Oslo. Et «Skam»-fag.

Digitalt, ferskt og omgående – og «superservice» – er de viktigste internasjonale trendene akkurat nå.

Det er menneskelig å søke og innordne seg innenfor grensene for det vi regner som «normalt» – både når det gjelder fysiske egenskaper og i moralske spørsmål. Men stopper vi noen gang opp og spør oss selv: Hva betyr det egentlig at noe er normalt?

Slutta å snuse, springa meir på tredemølla og kutta ut McDonalds-middagar er bere nokre av måla folk set seg ved inngangen til eit nytt år. Kan ein motivasjons-app hjelpe oss til å nå måla?