sirkulær økonomi

Maten i Nærings- og fiskeridepartementet serveres fra nå av på brett som er laget av 100 prosent resirkulert marint plastavfall. Som en abo-ordning. Bak ideen står startupen Aion.

Ventetiden er over. Før sommeren la Regjeringen frem en ny nasjonal strategi for sirkulær økonomi. I sum har industrien grunn til å være fornøyd med strategien.

Nå krever EU at ting skal vare lengre og la seg fikse. Men loven går ikke langt nok, mener ekspert.

Det tilsvarer cirka 15 milliarder kroner mer i norske lommer, ifølge SINTEF.

Koronapandemien vil trolig føre til at vi får langt mer elektronisk avfall å hanskes med i årene som kommer. Hvordan vi håndterer det, kan få stor betydning for om vi oppnår Regjeringens mål om å bli et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi.

Begrepet sirkulærøkonomi har svirret i offentligheten en stund. I korte trekk handler sirkulær økonomi om effektiv bruk av ressurser. Begrepet er kanskje nytt, men tankegangen er ikke ny for industrien.

2,4 prosent av hva vi produserer i Norge blir en del av kretsløpet, mens 97,6 prosent går i søpla. Dette er langt under det globale snittet på 8,6 prosent, viser nye tall i Gap-rapporten.

Virksomhetene som satser og lykkes med bærekraft er morgendagens vinnere.

Sirkulær økonomi kan bidra til fortsatt verdiskapning med en reduksjon i ressursbruk og klimagassutslipp. Problemet er at næringslivet mangler viktige forutsetninger for å klare omstillingen fra lineær til sirkulær.

Statsbygg reduserte CO2-utslippene i byggeprosjektene sine med 36 prosent i 2019. Det tilsvarer én million flyreiser Oslo-Bergen.