Maten i Nærings- og fiskeridepartementet serveres fra nå av på brett som er laget av 100 prosent resirkulert marint plastavfall. Som en abo-ordning. Bak ideen står startupen Aion.
Ventetiden er over. Før sommeren la Regjeringen frem en ny nasjonal strategi for sirkulær økonomi. I sum har industrien grunn til å være fornøyd med strategien.
Koronapandemien vil trolig føre til at vi får langt mer elektronisk avfall å hanskes med i årene som kommer. Hvordan vi håndterer det, kan få stor betydning for om vi oppnår Regjeringens mål om å bli et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi.
Begrepet sirkulærøkonomi har svirret i offentligheten en stund. I korte trekk handler sirkulær økonomi om effektiv bruk av ressurser. Begrepet er kanskje nytt, men tankegangen er ikke ny for industrien.
2,4 prosent av hva vi produserer i Norge blir en del av kretsløpet, mens 97,6 prosent går i søpla. Dette er langt under det globale snittet på 8,6 prosent, viser nye tall i Gap-rapporten.
Sirkulær økonomi kan bidra til fortsatt verdiskapning med en reduksjon i ressursbruk og klimagassutslipp. Problemet er at næringslivet mangler viktige forutsetninger for å klare omstillingen fra lineær til sirkulær.