Nå skal flere ting bli enklere å fikse.
iStock / DragonImages
Med rett til å fikse
Nye EU-regler som ble innført 1. juli medfører at bedrifter som lager produkter som vaskemaskiner, Tv-er og kjøleskap, må også sikre seg reservedeler dersom produktet går i stykker.
Målet med reglene som går under det engelske navnet «Right to repair» og anses som et bærekraftstiltak, er å øke flere tings varighet med opptil 10 år.
Bakgrunnen for reglene er mistanke om at mange forbruksvarer med vilje er bygget for å gå i stykker før de egentlig trenger det og så er vanskelige å fikse, såkalt planlagt foreldelse som gir økt forbruk.
Antony Bourne er VP for industrier i teknologiselskapet IFS som jobber tett opp mot industrien. Han synes ikke loven går langt nok.
– Retten til å reparere-loven vil bli ønsket velkommen av mange som et viktig skritt fremover i overgangen mot en sirkulær økonomi. Men med tanke på den svært begrensede mengden varer som dekkes av loven, der høyteknologiske varer er utelatt, noe som har ført til flere søksmål - er det åpenbart fortsatt en lang vei å gå. Det er et behov for mer offentlig støtte for å hjelpe selskaper med overgangen og oppmuntre produsentene til å planlegge en mer sirkulær ressursmodell i designfasen, sier Bourne.
Anony Bourne i IFS. Foto: IFS.
– Der loven vil ha størst innvirkning på kort sikt er forholdet mellom forbrukere og produsenter. Rett til reparasjon vil bane vei for en ny type forretningsmodell der de må selge resultater eller tjenester i stedet for produkter.
Bourne mener den nye loven kan endre hvordan forsikringer selges separat og garantier slår inn til å bli en standard del av produktet uavhengig av tid.
– Ved å tilby forbrukere en tjeneste etter et kjøp har produsenter muligheten til å bygge et langsiktig forhold til brukerne som strekker seg langt utover det opprinnelige kjøpet og kan involvere regelmessig service, forsikring eller tilleggsfunksjoner. Dette kommer ikke bare kundene til gode, men gir produsentene mulighet til å utvide virksomheten. Kjennelsen vil bli et taktskifte for forbrukerrettigheter i Europa, men bør også sees på som et øyeblikk der produsenter innser at de må engasjere seg mer i forbrukerne.
