Tiden for sirkulær økonomi er nå

Nina Riibe er administrerende direktør i Econa.

SYNSPUNKT | Verdens ressursbruk har økt i takt med vår økonomiske vekst, men kun 9 prosent av råvarer, materialer og ressurser blir brukt om igjen: de er sirkulære.

De resterende 91 prosentene har som regel en kort levetid, og ender til slutt opp som avfall. Denne lineære tankegangen, hvor ressurser brukes og kastes, er ikke forenlig med en bærekraftig utvikling. Den må omstilles til en sirkulær økonomi.

Begrepet har lenge vært et buzzord i næringslivet, men hva betyr det egentlig? Konseptet er ikke noe nytt, men en veletablert tankegang om å bruke ressurser vi har på en bedre måte.

Sirkulær økonomi er mye mer enn kun avfallshåndtering. Det handler om hvordan produktene er designet slik at det blir enklere å hente ut verdifulle materialer, bruke disse på nytt i andre produkter, og til slutt resirkulere det til enda et nytt materiale.

Det handler om å tenke hele verdikjeder på nytt og ta i bruk ny teknologi for å redusere forbruk, gjenbruke materialer og gjenvinne ressurser.

Økt vekst med sirkulærøkonomi

Effektene ved å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi, er store. På et overordnet nivå vil sirkulær økonomi gi økt vekst, men med en lavere miljøbelastning. Den vil kunne senke både utslipp av klimagasser og volumet av materialutvinning, men samtidig opprettholde verdiskapning.

På bedriftsnivå vil en sirkulær verdikjede kunne gi bedriften økt vekst, lavere ressursbruk, konkurransefordeler og økt effektivitet. Så hvorfor har ikke næringslivet omfavnet sirkulær økonomi enda? Vi i Econa mener det er tre hovedutfordringer.

Mangler insentiver

Det første er manglende kunnskap, både hos ledere og bedrifter, og statlige aktører som innkjøpere og politikere.

Få vet hva sirkulær økonomi innebærer, hvilke effekter omstillingen kan ha, og enda færre kjenner til hvilke konkrete verktøy som trengs for å hjelpe bedrifter til en sirkulær verdikjede.

På et over­ordnet nivå vil sirkulær økonomi gi økt vekst, men med en lavere miljø­belastning

Den andre hovedutfordringen er, dessverre, at sirkulær økonomi ofte ikke er lønnsomt for bedriften på kort sikt.

Det er billigere å kjøpe jomfruelige materialer enn gjenbrukte og resirkulerte materialer, det er dyrt å resirkulere, og det er dyrt å reparere – både for bedrift og forbruker. Enn så lenge er en lineær forretningsmodell det som lønner seg. Det henger sammen med den siste hovedutfordringen, som er manglende politiske føringer og insentiver.

Politikerne har ennå ikke prioritert omstillingen til en sirkulær økonomi og det finnes få økonomiske insentiver for bedriftene.

Løsningen ligger i kunnskap og vilje

Så hva er løsningen på en raskere omstilling til sirkulær økonomi? For det første må kunnskapen om sirkulær økonomi, sirkulære verdikjeder og bærekraftige forretningsmodeller økes blant både næringsliv og politikere, og begrepene må få større plass i den politiske debatten. Nettverk og organisasjoner som jobber med dette er viktige, og et sted hvor bedrifter kan dele erfaringer og få eksperthjelp.

Men politikerne må også gi gode økonomiske virkemidler. Eksempler er en avgift på jomfruelig plast, restavfall eller byggematerialer med høye klimautslipp, et avgiftsfritak på resirkulerte materialer, eller fritak fra moms på reparasjonstjenester.

Dessuten må offentlige innkjøp inkorporere flere «grønne» krav, som for eksempel sirkularitet, lave klimagassutslipp eller lønnsomhet over tid.

En sirkulær økonomi er veien fremover for fortsatt økt verdiskapning, men med lavere klimagassutslipp og langt mer effektivt ressursbruk.

Men kunnskapen må opp, og politikerne må legge til rette for at det lønner seg. Da skal jeg love deg at næringslivet tar ballen.