samhandlingsreformen

Bøter for 1,4 milliarder

Norske helseforetak har gitt kommuner som ikke tar imot en pasient etter et sykehusopphold, bøter på nærmere 1,4 milliarder kroner fra 2012 til 2018, ifølge VG.

Samfunn

Stadig flere utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus

Flere norske sykehus melder om økning i antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av oppfølging fra norske kommuner.

Samfunn

/ for abonnenter

Kommunene havner bakpå økonomisk. Gjelden øker faretruende og det er ikke ressurser nok til å få samhandlingsreformen til å fungere som den skal. Incitamentstenkningen gjør seg på papiret, men får utilsiktede virkninger i praksis, skriver redaktør Magne Lerø.

Riksrevisjonen kritiserer samhandlingsreformen

Pasienter blir utskrevet for tidlig fra sykehusene og får ikke den behandlingen de trenger i kommunene. I en ny rapport kommer Riksrevisjonen med skarp kritikk av samhandlingsreformen.

Samfunn

Kommunene planlegger storutbygging av helse- og omsorgsplasser

Kommunene planlegger kjempeinvesteringer i helse- og omsorgsplasser de neste fire årene. Det kan de trenge. Det anslåtte behovet i 2030 er 15 ganger så stort.

Samfunn

/ for abonnenter

Byene ble tatt på sykesenga

3 år inn i samhandlingsreformen sliter de store byene mest med omstillingen. Det viser en ny rapport fra IRIS. Men på tross av innkjøringsproblemer endres kommunehelsetjenesten taktfast i retning av mer kortvarig pleie hjemme.

Samfunn

/ for abonnenter

De største byene sliter mest med samhandling: Byene ble tatt på sykesenga

Les mer om De største byene sliter mest med samhandling: Byene ble tatt på sykesenga

En IRIS-rapport slår fast at pasientene som sykehusene melder utskrivningsklare til kommunen ofte er sykere enn før samhandlingsreformen (se tekstboks). Pasientene forlater sykehuset med mer alvorlige, mer behandlingskrevende og mer komplekse sykdomstilstander enn før. Beviset er den kraftige økningen i medisinske kostnader for hjemmetjenesten: To år inn i reformen var økningen på 36,3 prosent til 179,3 millioner kroner.

Behov for super-rådmenn

Mange små kommuner sliter med samhandlingsreformens krav om lovpålagte avtaler med helseforetakene. Rådmannens nye rolle som forhandlingsleder stiller ekstreme krav til ledelse. Det går frem av Norges beste statsvitenskapelige forskningsartikkel 2014.

Ledelse

Samfunn

/ for abonnenter

Samhandling brøyter vei for kommunereform: Behov for super- rådmenn

Les mer om Samhandling brøyter vei for kommunereform: Behov for super- rådmenn

Forsker: Er dere bevisst på å forankre dette politisk?

Rådmann: Ja, det var viktig å sørge for at politikerne ikke opplevde at dette var en prosess som ble kjørt på siden av dem.

Forsker: Ble de trukket inn i gruppene?

Rådmann: Nei, nei. De ble orientert om arbeidet underveis.

«Alle brytere samtidig»-politikk

Les mer om «Alle brytere samtidig»-politikk

– Jeg fikk ikke ta de nødvendige operative grepene og fikk kjeft etterpå for at det ikke var gjort. Det var min tøffeste tid som Nav-direktør, sier Tor Saglie til Dagsavisen. Han ledet Nav i fem år fra starten av. Nå arbeider han ved Universitetet i Oslo med analyse av offentlig politikk. Det er situasjonen i 2008, da konsekvensene av finanskrisen veltet inn over Nav, han viser til. Da «tryglet og ba» han om å få ansette flere saksbehandlere for å ta unna de voksende køene.