rune bjerke

DNB-saken står i fare å ende opp som et nytt eksempel på at politikerne driver hverandre inn perspektivløshetenes hengemyr uten annen gevinst enn forvirrende medieoppslag. Refs fra professorer er på sin plass, skriver redaktør Magne Lerø.

Der et noe autoritært og «putinsk» over Abid Raja når han som politisk kontrollør forlanger Rune Bjerkes hode på et fat. Monica Mæland vil neppe bry seg med Rajas populistiske lettvintheter, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er grenser for hvor høyt politikere skal skrike om en praksis DNB drev med for fem år siden. Det er politikerne som nå har ballen. De kan begynne med å vedta at staten selv via Norfund ikke skal opprette konto i skatteparadiser, skriver redaktør Magne Lerø.

Det kan være det ender med at Rune Bjerke må slutte som konsernsjef i DNB. Det er det styret som avgjør. Men sjefer i næringslivet kan ikke avsettes på grunnlag av politisk synsing om det som skjedde for fem år siden, skriver redaktør Magne Lerø.

DNBs driftsresultat for årets andre kvartal er en halv milliard bedre enn i 2014. Resultatet for første halvår er 1,5 milliarder bedre enn fjoråret.

14 av de 40 største selskapene på Børsen har ingen kvinner i konsernledelsen.

DnB Nor-sjef Rune Bjerke ville ikke ta i imot bonus for kriseåret 2008 – men i stedet gjorde han et lønnshopp på ti prosent på årsbasis. En lønnsvekst på 30 prosent fra 2008 og 2009.

13 år gammel stiftet Rune Bjerke sammen med sin søster Siri et AUF-lag på Årvoll i Oslo. Sønnen til LO-økonom Juul Bjerke hadde bestemt seg for å bli politiker. Drøyt 20 år senere meldte han overgang til næringslivet, og etter den tid har han lagt mye energi i å fortelle omgivelsene at han ikke er politiker lenger. For dette karrièrevalget belønnes han med de mest overdådige skussmålene noen leder har klart å pådra seg gjennom Ukeavisens seks år med artikkelserien Toppsjefen.

En uvanlig dyktig kommunikator, en særs motiverende leder og veldig inkluderende sjef er karakteristikker som kommer rennende ut av alle som har hatt noe med Rune Bjerke å gjøre. Det gjelder uansett om det er byråden, sementblanderen, energidirektøren eller banksjefen de har samarbeidet med. Den omskolerte arbeiderpartipolitikeren blir beskrevet som lederen nesten uten plett og lyte.