Forfall i politikken

Einar Lie har i et langt professoral liv fulgt politikernes engasjement på næringslivsområdet. Nå mener historieprofessoren at våre folkevalgte har viklet seg inn i en eierstyring han aldri har sett tidligere. Han synes statsråd Monica Mæland behandler DNB som om de var et barn.

– Departementet spør etter selvevaluering ved å spørre «hvordan synes styret selv de har gjort jobben». Det er jo en type spørsmål man bruker når man skal irettesette barn eller si opp ansatte, sier Lie til Aftenposten og peker på at både detaljgraden i spørsmålene, mengden og at de stilles rett etter en redegjørelse er oppsiktsvekkende.

Kontrollfokuset

Dette er i tråd med den måten politikerne styrer samfunnet på. Mer kontroll, mer rapportering, mer fokus på feil og større opptatthet av detaljer. Det gjelder å ikke vise tillit før en kan være sikker på at man selv ikke løper noen risiko ved å gjøre det.

Stortingets kontrollkomitè er motoren i utviklingen. De herjet på i månedsvis med Jonas Gahr Støre som ikke ga penger til, men fikk en bekjent til å bruke penger i til statens satsing i Nord-områdene. Støre holdt fast på at han ikke var inhabil. De mistet fullstendig styringen i Telenor-saken. Her måtte Riksadvokaten gripe inn. Nå er det saker knyttet til fem, seks statlige selskaper de har fattet interesse for. Alle disse sakene er viktigere enn det som opptar politikere i disse dager. Nå dreier det seg om DNB og hva de foretok seg for seks, åtte år siden. Ingen har hevdet DNB har gjort noe ulovlig. Dette er en liten sak i forhold til korrupsjonsbeskyldningene i de selskapene staten har eierandeler. Men mediene interesser seg ikke for disse sakene i samme grad.

For Mæland gjelder det å sikre seg mot kritikk. Hun må spille tøff og kritisk for ikke å bli beskyld for å ta for lett på saken

 «Dette har vi sett før. Det er blitt en klassisk mediedrevet heksejakt på Rune Bjerke. Det er som ventet at stortingspolitikere og synsere kaster seg på. Men man må forvente mer av en statsminister, sier BI-professor Ole Gjems-Onstad til Dagens Næringsliv. Bakgrunnen er at Solberg har sagt hun er skuffet over DNB og at «god styring av bedrifter hvor staten er medeier, og egentlig alle norske bedrifter bør ha en høyere moral enn det som er bunnplanken i lovkravene».

Gjems-Onstad mener Solberg bidrar til å forhåndsdømme både DNB og Bjerke. Rune Bjerke er helt enig med henne. DNB har etiske regler. Det er omtrent som om noen skulle si at «Høyre bør ikke holde seg med ordførere som er korrupte», som en kommentar til at Trude Drevland er mistenkt for korrupsjon.

Vi må kunne kreve et annet presisjonsnivå av en statsminister. Monica Mæland har vært mer presis med hensyn til hva hun har uttalt. Hun satser på spørsmål som det ifølge andre politikere lyser mistillit av.

Staten eier 34 prosent av DNB. Politikerne kan gjerne late som om de har stor innflytelse i den situasjonen som har oppstått. Det har de ikke. Det er styret som har ansvaret. Professor Einar Lie mener Monica Mæland bidrar til å svekke og bryte ned tilliten til DNB. Det får står sin prøve. For Mæland gjelder det å sikre seg mot kritikk. Hun må spille tøff og kritisk for ikke å bli beskyld for å ta for lett på saken. Alt tyder på at saken vil dø hen selv om mediene stadig graver fram et og annet om hvem som kan har visst hva.