Populisme

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er «naivt» å tro at trykket på sentralisering, ulikhet og usikkerhet i arbeidsmarkedet ikke vil komme til Norge.

Kvifor flokkar folk seg kring høgrepopulismen i Europa? Marine Le Pen er Europas mektigaste høgrepopulist, leiar av Front National og kandidat ved det franske presidentvalet som går av stablen i to rundar i april og mai i år.

Valglokalene i Nederland har åpnet. Ifølge de siste meningsmålingene ligger statsminister Mark Ruttes parti VVD best an, foran Geert Wilders' parti PVV.

Mot nyliberale teorier og politikk står i dag teori og politikkutforming som omtales som «ny-keynesiansk høyrepopulisme». Den tar utgangspunkt i klassisk keynesiansk teori, understreker behovet for statlige intervensjoner når arbeidsledigheten øker og depresjon inntrer nasjonalt og internasjonalt.

Multikulturalismen er døende og den kristne kulturarven på tilbakegang. Etter hvert vil norsk kultur preges av en mangel, og et mangfold politikerne kan gjøre fint lite med. Det nye norske verdifellesskap som Bård Vegar Solhjell vil snekre, blir noen skjøre greier, skriver redaktør Magne Lerø.

Trump og Brexit-bølgen kan kanskje treffe Norge til høsten, men vårt Brexit-øyeblikk kom egentlig for nesten 45 år siden. Etter 1972 har populismen blitt delvis integrert i det politiske systemet – noe også statsrådsskifter viste.

Brussel puster lettet ut over at Østerrike ikke valgte en president fra ytre høyre. EU-vennlige Alexander Van der Bellen vant med klar margin.