Leder for Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre ønsker seg en kunnskapsbasert debatt under valgkampen.
NTB-scanpix.
– Vi må lytte mer til fagarbeiderne
Grasrotopprør mot det etablert, også kalt «eliten», har vært kjernen i presidentvalget i USA og folkeavstemningen om EU-medlemskap i Storbritannia.
Nylig kjempet ytre høyre-populisten Geert Wilders parti PVV mot statsminister Mark Ruttes parti VVD, men tapte.
I april går franskmennene til valgurnene for å stemme frem sin neste president. Høyrepopulistiske Marine Le Pen fra Front National har gjort det svært godt på de siste meningsmålingene.
– Vi er ikke der, men det er naivt å tro at vi ikke kan komme i den retningen. I Norge tror vi at vi bor i et mer lukket land enn det vi er, men vi er vidåpne. Det kommer til å bli krevende teknologiske skifter fremover, sier Jonas Gahr Støre under Fafo-konferansen «Tillit i populismens tid».
Sett og hørt
Knut Olav Ålmås, Bo Rothstein og Jonas Gahr Støre under Fafo-konferansen. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)
Professor Bo Rothstein fra Oxford og Gøteborg forklarer at vi i dag er inne i en situasjon der antallet demokratier i verden har sunket.
– Mange utviklingsland ser til USA og sier at om det er dette de får av å ha demokrati, hva er da poenget? sier forskeren.
Norge er et av verdens rikeste land, med budsjettoverskutt, med hovedsakelig ikke-korrupte og velvillige politikere, uten noen store etniske eller andre sosiale konflikter.
– Om man ikke klarer å få demokratiet til å fungere i Norge, hvor skal det fungere? Dette er den beste muligheten vi vil få, sier Rothstein.
Forskeren mener de nordiske landene har et mye større ansvar når det gjelder hvordan valgkampene vil fungere.
– Vi må vise verden at det faktisk er mulig å drive et demokrati slik som det er tenkt at det skal drives, sier han.
Ap-lederen har en klar oppskrift for hvordan han Norge skal lykkes med en kunnskapsbasert valgkamp:
– Velgerne må bli sett, hørt og anerkjent, understreker Støre.
«Fake news»
Jonas Gahr Støre ønsker seg en kunnskapsbasert valgkamp før stortingsvalget i september. Han forklarer at kunnskap ikke nødvendig er det samme som sannhet.
– Det er heller ikke sikkert at det som er kunnskap er det som er det viktigste for folk der ute. Jeg tror vi kommer til å se mye diskusjoner om hva som er fakta og «fake news». Alt vi driver med i politikk handler om verdier, retning og fortelling om hvem vi er. Hvis alt dette skal faktasjekkes, mister en del av politikken den nerven den skal ha når den skal kommunisere den virkeligheten vi er i, sier han.
Høre på fagbevegelsen
Støre mener man har utvikler et ganske «enøyd» syn på hva som er kunnskap og hva som er kunnskapsbasert dialog.
– I Stortinget har vi brukt mye tid sammen med de norske fagarbeiderne, de som bygger landet og som gjør ting.
Der er det et stort frafall fra videregående skole og det er store rekrutteringsvansker i arbeidsmarkedet.
– Vi er på vei mot en stor krise i samfunnet fordi vi kommer til å mangle veldig mange mennesker som vi trenger for å løse nøkkeloppgaver. Det er en utfordring som vi må håndtere, sier Støre.
Kunnskapen disse menneskene har er viktig for den politiske debatten under valgkampen, mener Støre. Men når disse delene av samfunnslivet inn til politikerne?
– Svaret på det er i hvert fall ikke ja, i beste fall av og til, men mest nei. Folk deltar sjeldnere i det offentlige ordskifte. For å komme inn i dette, er det viktig for meg å bruke en del av denne veven vi har i samfunnet vårt for å møte fagbevegelsen og de organiserte, sier han.
Vi er på vei mot en stor krise i samfunnet fordi vi kommer til å mangle veldig mange mennesker som vi trenger for å løse nøkkeloppgaver
I Europa er flere sosialdemokratiske partier i fritt fall. Mange av dem har for lengst kuttet båndene til fagbevegelsen.
– De har ikke de viktige møtene og får derfor ikke de viktige stemmene. Hvis ikke politikken og kommunikasjonen når opp til å fange opp de levde livene som disse menneskene har, svikter vi på viktige områder, sier Støre.
Kunnskapsbegrepet i dag fanger opp en viktig akademisk virkelighet, men Støre tror det også er viktige deler av det praktiske kunnskapsbegrepet som man må trekke opp.
– Blir fagarbeidere en del av den kunnskapsbaserte debatten om arbeidslivet? Det er en usikkerhet og en utrygghet i det norske arbeidslivet grunnet et sett av forhold som må med om vi skal snakke om en kunnskapsbasert debatt i samfunnet vårt, sier han.
Småpartiene fanger opp
Jonas Gahr Støre under Fafo-konferansen. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)
Hvilken politisk infrastruktur har vi for å plukke opp alle stemmene?
– Når folk fra store partier møtes liker de å snakke stygt om små partier fordi de er plunder og at de har for stor innflytelse i forhold til størrelsen. Det har jeg sluttet å snakke om, sier Støre.
En av grunnene er fordi han nå har begynt å anerkjenne representative organisasjoners og partiers betydning i et samfunn nettopp fordi de er kanaler for folk flest.
– Jeg tror at en av de store krisene i Storbritannia og USA er at du har to store partier som fanger opp noe, men det er veldig mange mennesker som sier at de ikke blir hørt eller sett. Den veven vi i Norge har av partier er i stand til å fange opp flere stemmer, gi en tilhørighet og identitet som jeg tror er veldig viktig, sier Støre.
Amerikanske medier har etter valgseieren til Trump innrømmet at de ikke fanget opp de viktige grunnene til at Clinton tapte valget. Det samme ser vi i Sverige der mediene har vegret seg fra å rette et kritisk søkelys mot innvandring og integrering.
– I den kunnskapsbaserte debatten må en være ærlig om hva folk erfarer. Vi må ha kunnskap om realiteten der ute, de livene folk lever og mangelen i dem på de områdene politikken tror de kan gjøre noe med dem, understreker Ap-lederen.
Sosiale medier som hersketeknikk
Før snakket politikere til velgerne sine gjennom massemedia og tv-skjermen. De siste 10 årene har derimot to nye tendenser banet vei.
Det første er at partier ved hjelp av IT-eksperter lager lister over velgere som inkluderer både navn, adresse og hvor sannsynlig det er at de vil stemme på dem.
– Slik gjorde Obama-kampanjen det. Dette er et glimrende utgangspunkt for å snakke med akkurat de personene om de sakene de bryr seg om under en valgkamp, sier historiker Hallvard Notaker fra Universitetet i Oslo.
Den andre tendensen er det USAs president Donald Trump gjør, han driver ikke med en-til-en kommunikasjon – han snakker til alle sammen på en gang, via sin Twitter-konto.
– Han underbygger sitt budskap om mistillit med sitt valg av medium. Trump gjør et poeng av at han hele tiden er i direkte kommunikasjon med folket ute media som mellomledd, sier Notaker.
Vi kan ikke få den type målretting på mikronivå i Norge fordi det ikke er lov å skrive lister om hvem som synes hva om politikk og bruke det i en valgkamp.
– Frykten er at den direkte kontakten mellom politikere og folket gjennom sosiale medier blir en hersketeknikk og en anledning til å slippe de vanskelige spørsmålene. Vi ser det i USA, men også tendenser i Norge, sier Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.
Hysterisk atmosfære
Hallvard Notaker definerer politikk som «gråvær» og forklarer at valgkamp er en helt annerledes prosess enn den pågående samtalen om hvordan man styrer et land.
– Politikk er gråvær. Det er mye kjedeligere og vanskeligere å dekke gråvær for journalister, sier historikeren.
Drømmen til Åmås er at denne valgkampen skal gi rom for refleksjon. Han mener det må bli større rom for tenkende politikere som tør å tillate seg og som får lov til å reflektere offentlig, også når de ikke har svarene.
Jeg tror valgkampen lett kan få en hysterisk tone og atmosfære, at den blir polarisert og ganske stygg
Likevel frykter han at vi er på vei inn i en valgkamp som blir en slags «Caps lock»-debatt.
– Jeg tror valgkampen lett kan få en hysterisk tone og atmosfære, at den blir polarisert og ganske stygg, sier Åmås.
Han håper journalistikken som følger valgkampen vil gi en forståelse som forklarer borgerne og brukerne noe sammenhengende og analyserende, men også historier og fortellinger.
– Fortellinger står ikke i motsetning til faktasjekking, det er bare en annen side av samme solide journalistikk, sier han.
Drukner i politisk spill
Etter fem dager med president Trump tenkte Åmås at «politikken må være veldig kjedelig slik at folk kan leve spennende liv».
– Den trenger ikke å være kjedelig i form, det fins en form for virkelighetskløft mellom en god del måter å snakke på, skrive på og retorikk i både politikk og medier som gjør at ganske mange borgere ikke føler at det er ens egen hverdag som blir framstilt og omtalt. Den drukner litt i det politiske spillet og i mediebobler som finnes, forklarer han.
Han tror kanskje har norske medier brukt altfor mange eksperter til å belyse alle samfunnsspørsmål.
– Forskningsbasert kunnskap er viktig og noe av det beste vi kan bygge politikk og samfunn på, men det fins også mange andre former for kunnskap som ikke er vitenskapelig fundert og som bør spille en ganske viktig rolle. Det kan bli en litt spesiell norsk valgkamp, konkluderer han.
