Omsorgspolitikk

– Vi håper politikerne ser behovet for å løfte en gruppe som i stor grad er usynliggjort i den offentlige debatten, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm om rapporten fra Rettighetsutvalget.

– Vi hatt 25 års politisk pause for utviklingshemmede her i landet. Håpet er at rapporten fra Rettighetsutvalget setter ny og etterlengtet fart på den politiske debatten om denne gruppen, mener en av landets fremste forskere på området.

Mens frivillige organisasjoner fullt ut støtter Rettighetsutvalgets forslag til å bedre levekårene for utviklingshemmede er kommuner og forvaltning langt mer reservert. Frykt for økte kostnader og mer sentralstyring bremser kommunens entusiasme.

Leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Fremskrittspartiets Kari Kjønaas Kjos, er ikke overrasket over konklusjonen til Rettighetsutvalget. – Dette har pårørende fortalt om i årevis, sier hun.

Eldre med demens og mennesker med utviklingshemming settes i samme bås, Også barn med funksjonsnedsettelser puttes i den samme båsen, sier Jens Petter Gitlesen i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Et av Rettighetsutvalgets forslag går på å begrense Husbankens støtteordninger for kommunale bofellesskap til maksimum seks boenheter. Det liker de svært dårlig i KS.

Rettighetsutvalget tar et drepende oppgjør med norsk politikk og forvaltning overfor mennesker med utviklingshemming.

Rådmann Kjell Mjøsund i Klæbu erkjenner at stordriftsfordeler spilte inn da kommunen bestemte seg for å bygge nye omsorgsboliger i Vikingveien.

Institusjoner for utviklingshemmede ble avviklet i Norge i 1991. Men nå er de på vei tilbake. Stadig oftere bygger norske kommuner store bofellesskap for mennesker med utviklingshemming. Denne praksisen slaktes nå av et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg.