POSITIVE, MEN...: De høringsinstansene fleste roser Rettighetsutvalgets rapport, men kommunesektoren er skeptisk til nye føringer og frykter økte kostnader.
Dreamstime.
Kommune-Norge stritter i mot
Anbefalingene fra det såkalte Rettighetsutvalget har vært ute på høring siden i fjor høst. Fredag gikk høringsfristen ut, og mer enn 100 institusjoner og virksomheter har sendt inn sine høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet.
LES MER:
- Utviklingshemmede: Stått på politisk pause i 25 år
Først en liten repetisjon: Det såkalte Rettighetsutvalget fikk i oppdrag å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Utvalgte leverte sin rapport, «På lik linje» i oktober. Der fremmet utvalget en rekke konkrete forslag, som fram til fredag 3. mars har vært ute på offentlig høring.
Utvalgsrapporten går nøye igjennom situasjonen for utviklingshemmede i Norge, og konklusjonen er nådeløs dersom den skal oversettes fra «NOU'sk» til norsk:
Utviklingshemmede i Norge får ikke oppfylt de mest grunnleggende menneskerettighetene. De diskrimineres i sektor etter sektor – det være seg innen skole og utdanning, i helsevesenet, på arbeidsmarkedet, på fritiden eller når det gjelder retten til et eget hjem.
LES MER:
- Utvalg: Norge bryter menneskerettighetene
- Omsorg anno 2017: Tilbake til institusjonene
- Klæbu-rådmann om bofellesskap: Dilemma for små lokalsamfunn
- KS om utvalgsforslag: – Svært skeptisk
- 25 år etter Ansvarsreformen: – Plutselig ble utviklingshemmede en del av eldrepolitikken
Mer enn 100 høringssvar
Rettighetsutvalget mener det er behov for et løft på åtte ulike områder overfor utviklingshemmede.
Hvert av de åtte løftene inneholder flere anbefalte tiltak som sammen skal bidra til bedring. Utvalgets mener det både er nødvendig og realistisk å endre situasjonen for personer med utviklingshemming, slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med andre. De fleste av utvalgets forslag kan løses innenfor eksisterende kostnadsrammer, heter det i utvalgsrapporten (se faktaboks).
Fredag gikk høringsfristen ut, og godt over 100 ulike kommuner, organisasjoner, etater og virksomheter har sendt inn sine synspunkter.
Gjennomgående er jo ingen «i mot utviklingshemmede», og alle «roser utvalgets arbeid». Men det er tydelige forskjeller på svarene når det kommer til de konkrete forslagene.
Frivillige organisasjoner og representanter for profesjonelt ansatte og pårørende er jevnt over svært positive til de fleste av Rettighetsutvalgets forslag. Enkelte ønsker å gå lenger, blant annet ved å avvikle alle former for egne skoleklasser for utviklingshemmede. Utvalget var selv delt i dette spørsmålet, men flertallet mente at man burde åpne for egne klasser, men at det skal etableres en spesiell godkjenningsordning for skoler som ønsker slike spesialklasser.
Drammen kjøper alt
RÅDMANN OG UTVALGSLEDER: Osmund Kaldheim er leder for Rettighetsutvalget og er rådmann i Drammen kommune.
Leder i Rettighetsutvalget er rådmann i Drammen kommune, Osmund Kaldheim. Og det virker som om Drammen har lyttet til sin rådmann, selv om man også i Drammen krever at det følger penger med eventuelle nye tiltak. Drammen kommune har følgende kommentarer til høringsforslaget:
A. Utredningen er et viktig arbeid som kan legge grunnlaget for videre utvikling av tjenester som gir like rettigheter og muligheter til alle personer med utviklingshemming. De foreslåtte tiltakene er i stor grad i samsvar med allerede igangsatt utviklingsarbeid for å forbedre tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming i Drammen
C. Drammen kommune forutsetter at det knyttes statlige midler til utdanning av flere pedagoger og vernepleiere, satsning på videreutdanninger, satsning på eget hjem og arbeid og opplæring av beslutningstakere.
En kommune må ta hensyn til kommuneøkonomi også når det ytes tjenester til mennesker med utviklingshemming
Kommuner og forvaltning har gjerne et annet utgangspunkt, og uttrykker gjennomgående skepsis til flere av forslagene som foreslår konkrete endringer. Kommunene er gjerne negative til nye føringer som stiller absolutte krav eller har tallfestede begrensinger.
Et sentralt spørsmål for utvalget har for eksempel vært retten til å velge egen bolig og reversere det utvalget mener er en utvikling mot stadig større «institusjonspregede» bofellesskap. Et forslag går på at husbankfinansierte bofellesskap skal inneholde maksimum seks boenheter – slik at man reduserer «institusjonspreget». Dette forslaget møter sterk motstand fra kommunene og fra Husbanken selv. Det er lite hensiktsmessig, heter det.
Om dette forslaget skriver kommunenes interesseorganisasjon KS følgende i sitt høringssvar: «Utvalget foreslår en maksgrense på 6 samlokaliserte boenheter for at Husbanken skal gi kommunene tilskudd til bygging av boliger, og videre at kommunene gis plikt til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Begge disse punktene vil medføre betydelige utfordringer for kommunesektoren. En føring om at boligene ikke skal ha institusjonsliknende preg er etter KS mening tilstrekkelig for å sikre at kommunene ikke bygger små institusjoner».
De aller fleste kommunene som har uttalt seg, er helt på linje med KS i dette spørsmålet. Fra Oslo heter det for eksempel at et tak på seks boenheter «vil gjøre det vanskelig å realisere boliger til mennesker med utviklingshemming i pressområder. Dette fordi tilgang på tomter i Oslo er begrenset og samarbeid med boligutbyggere ikke er uvanlig».
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon – FFO – er blant flere som inntar motsatt standpunkt, og som helhjertet støtter utvalgets forslag:
«FFO støtter at det settes et tak på seks samlokaliserte enheter, og at dette skrives inn i Husbankens retningslinjer for tildeling av lån til kommunene. Denne begrensningen må også gjelde for private utbyggere (entreprenører, borettslag etc)».
Frykt for økte kostnader
Rettighetsutvalget har laget en omfattende rapport, med en rekke forslag til tiltak. Det er få sider ved livsløpet som ikke er dekket i rapporten. Men hvordan selv bestemme over egen fritid, er mangelfullt behandlet, ifølge flere av høringssvarene. Både Oslo kommune og flere organisasjoner påpeker også at Rettighetsutvalget ikke har kommet med forslag til tiltak når det gjelder ferie og fritid for utviklingshemmede.
Rettighetsutvalget skriver i sin rapport at de aller fleste av deres forslag til tiltak for å bedre livssituasjonen for utviklingshemmede kan innføres uten at det vil føre til ekstra kostnader. Det punktet i rapporten er ikke kommunesektoren i nærheten av å være enig i. Så å si alle kommunene som har svart på høringsbrevet påpeker at dersom nye tiltak skal settes ut i livet, så må det følge penger med.
KS skriver: «I mange tilfeller er økonomi og kompetanse de begrensende ressursene for kommuner, ikke nødvendigvis fravær av, eller uklar, regulering. En kommune må ta hensyn til kommuneøkonomi og effektiv drift av kommunale tjenester generelt, også når det ytes tjenester til mennesker med utviklingshemming.
KS forutsetter at alle nye tiltak som kommunene pålegges i oppfølgingen av utvalgets rapport kostnadsberegnes og fullfinansieres».
Nå skal Barne- og likestillingsdepartementet fordøye alle innspillene fra høringen, før regjeringen eventuelt kommer med en politisk oppfølging.
– Når høringsrunden er ferdig vil vi gå gjennom alle uttalelsene, og regjeringen vil deretter vurdere oppfølgingen, sier statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) i Barne- og likestillingsdepartementet.
