Må løftes ut av skuffen

Anbefalingene fra det såkalte Rettighetsutvalget har vært ute på høring siden i fjor høst. Fredag gikk høringsfristen ut, og mer enn 100 institusjoner og virksomheter har sendt inn sine høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet.

Rettighetsutvalget fikk for snaut to år siden i oppdrag å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Utvalgte leverte sin rapport, «På lik linje» i oktober i fjor. Der fremmet utvalget en rekke konkrete forslag, som fram til fredag 3. mars har vært ute på offentlig høring.

Rapporten får støtte fra ombudet

Også Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har skrevet høringsuttalelse. Den er nokså kortfattet og klar: «Ombudet er i hovedsak enig i utvalgets situasjonsbeskrivelse», heter det.

«Vi deler også utvalgets vurdering av hvilke utfordringer som gjenstår når det gjelder sikring av rettighetene til personer med utviklingshemming. Ombudet støtter forslag til inkorporering av CRPD (FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelse) i norsk lov», skriver LDO i sitt høringssvar.

Vi håper politikerne ser behovet for å løfte en gruppe som i stor grad er usynliggjort i den offentlige debatten

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm mener det er viktig at Rettighetsutvalgets rapport ikke «legges i skuffen»:   

 – Rettighetsutvalget har gjort en grundig jobb. Det ville derfor være synd om rapporten ikke skulle bli fulgt opp. Vi håper politikerne ser behovet for å løfte en gruppe som i stor grad er usynliggjort i den offentlige debatten, sier Bjurstrøm til Dagens Perspektiv.

Hun mener Barne- og likestillingsdepartementet bør koordinere det videre arbeidet på de ulike sektorene, i tett samarbeid med de organisasjoner som representerer personer med utviklingshemming.

Behov for eget fagorgan

I tillegg mener Bjurstrøm forslaget om et eget fagorgan som kan kontrollere hvordan tjenester til denne gruppen utfører, er viktig å få på plass.   

– Personer med utviklingshemming er i stor grad usynliggjort i den offentlige debatten. Ombudet gir derfor sin fulle støtte til utvalgets forslag om å opprette et fagorgan som kan kontinuerlig overvåke situasjonen til personer med utviklingshemming, og rapportere til Stortinget.

Viktig med nok ressurser

Når det gjelder kommunenes rolle, mener Likestillingsombudet at det er viktig at det følger penger og ressurser med «de gode intensjonene».  Bjurstrøm er mindre villig til å støtte kravet om at det kun skal kunne bygges seks boenheter i husbankfinansierte bofellesskap. Der vil ikke ombudet flagge noe absolutt krav.

– Kommunene har ofte gode intensjoner, og det er også de som kjenner brukerne av kommunale tjenester best. Her er det viktig med gode rammer for at kommunene kan tilby gode tjenester til personer med utviklingshemming, sier hun, og legger til at det trengs mer kunnskap om hvor store ressurser det faktisk er behov for når det gjelder tjenester som skal gi gode livsvilkår for utviklingshemmede.

Mangel på statistikk og kunnskap er gjennomgående på området

– Utvalget har gjort en grundig jobb med den tiden og de ressursene de hadde til rådighet. På flere av forslagene, er det gjort en samfunnsøkonomisk analyse. Men utvalgets beregninger må ses i lys av den mangel på statistikk og kunnskap som er gjennomgående på området. Det viktigste her er å etterlyse et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne foreta mer eksakte beregninger av kostnader til endringer, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.

– Hvordan vil LDO følge opp utvalgets anbefalinger i deres videre arbeid?

– I 2017 har ombudet prioritert å jobbe med blant annet utvikling av en ny tilsynsmetodikk der vi skal foreta tilsynsbesøk i boliger for personer med utviklingshemming. Formålet med tilsynsbesøkene er blant annet å avdekke ulovlig bruk av tvang, forteller Hanne Bjurstrøm. 

– I tillegg jobber ombudet med å sikre politisk handling for å oppnå universelt utformede grunnskoler slik at alle barn får mulighet til å gå på skole i nærheten av der de bor, sier hun.