Det er et Senterparti fortsatt nede i bølgedalen som samler seg til landsmøte i helgen. Det kunne ha vært verre. Men partiet slapp unna med en foretaksbot for å ha trikset med faktura for å skjule at de hadde mottatt ulovlig partistøtte. Liv Signe Navarsete kunne ikke gjøres direkte ansvarlig. Dermed slapp hun tiltale. De kan nå legge bak seg et år med skandaler knyttet til armbånd og partistøtte.
Den viktigste avklaringen som kom i går, var at Jens Stoltenberg fortsatt ønsker å regjere samme med SV og Sp. Det er gode grunner til at han nå burde ha sagt takk for følget. Men Stoltenberg, med bred støtte i Ap, vurderer det annerledes. Ap får så absolutt gjennomslag for sin politikk på de områdene det er viktigst. De vil ikke få større gjennomslag om de i to og et halvt år skulle ha ledet en mindretallsregjering.
NHO gir klar beskjed om at dersom private selskaper innen omsorgssektoren nektes å gi utbytte, vil de pakke sammen. Det betyr at stat og kommune selv må overta 5180 omsorgstilbud av ulike slag som Adecco og andre private selskaper i dag driver. Det er regjeringen lite lysten på.
Det kan likevel skje at private aktører trekker seg flere skritt tilbake fordi regelverket skal strammes inn og kontrollen økes. Det kan fort gå ut over lønnsomheten.
«Beslutningskraft» er ikke er honnørord som den rødgrønne regjeringen kan smykke seg med. Derimot er «kompromissvilje» en passende betegnelse for Jens Stoltenbergs mannskap. Ingen regjering har ombestemt seg så ofte som denne. Jens Stoltenberg kan så visst ikke beskyldes for at han har latt det gå prestisje i saker. Han er god til å lytte i diverse retninger og snekre sammen levelige kompromisser.
