Kompromiss som forvirring
«Beslutningskraft» er ikke er honnørord som den rødgrønne regjeringen kan smykke seg med. Derimot er «kompromissvilje» en passende betegnelse for Jens Stoltenbergs mannskap. Ingen regjering har ombestemt seg så ofte som denne. Jens Stoltenberg kan så visst ikke beskyldes for at han har latt det gå prestisje i saker. Han er god til å lytte i diverse retninger og snekre sammen levelige kompromisser. Når en tar i betraktning hvor mye større Ap er enn SV og Sp til sammen, er det ikke grunnlag for å hevde at Ap til stadighet overkjører de to småpartiene de regjerer sammen med.
Jens Stoltenberg er en kompromisskunstner slik Kjell Magne Bondevik var det. En statsminister i en samarbeidsregjering må være god til å snekre kompromisser om den skal klare å holde sammen år etter år. Det hører med til bildet at en kompromissvillig statsminister får kritikk for ikke å være tydelig nok, for sein på ballen, for lite djerv med å kjempe igjennom sitt eget syn og at det tar for lang tid før en konkluderer i saker der det er intern uenighet.
Solid flertall
Det er imidlertid en avgjørende forskjell mellom Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg. Bondevik ledet er regjering der Høyre hadde flertallet. Han kunne ikke skjære igjennom. Jens Stoltenberg har solid flertall. Han må skjære igjennom og sette fram kameler som de andre pent må sluke hvis de vil være med videre.
Når det gjelder olje- og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen, er vi kommet i en slik situasjon. Det ville vært oppsiktsvekkende om Jens Stoltenberg sa nei til konsekvensutredning og begrunnet dette med at det ikke var mulig å få de andre to partiene med på dette. Det ville blitt et ramaskrik innad i Ap hvor kravet om en konsekvensutredning øker i styrke. Skulle Jens Stoltenberg lande på et slikt standpunkt, måtte han knyttet det opp til debatten om klima og vern av natur og fiskeressurser. Men ingen ting tyder på at han mener en bør droppe Lofoten og Vesterålen av den grunn. Alt tyder på at Jens Stoltenberg og flertallet i Ap vil ha konsekvensutredning nå og sannsynligvis åpne for oljeaktivitet i de sårbare områdene. Dette er det også flertall for i Stortinget.
Det kommer ikke til å skje at SV og Sp over lang tid får hindre det store flertallet i Ap og på Stortinget til å gjennomføre det de vil. Her er det politikkens tyngdelover som gjelder. Den rødgrønne regjering er ingen hellig ku som ikke kan røres.
Umulig for SV
For SV er det like umulig å delta i en regjering som starter konsekvensutredning som det er for Sp å sitte i en regjering som sender en søknad om EU-medlemskap. EU er uproblematisk. EU-saken er for tiden død. Konsekvensutredning er en sprell levende sak. Diskusjonen har pågått i årevis. Det er hentet inn all den kunnskap som tenkes kan. Det koker i Nord. Det koker i SV. Det koker i Ap.
Jens Stoltenberg har ikke kontroll på sitt eget parti. Hvis han ikke finner en løsning i løpet av mars, risikerer han at saken kommer opp på landsmøtet i Ap. Det kan låse hele situasjonen.
Noen må vinne og noen må tape i denne saken. Det er ikke mulig å lage et kompromiss som velgerne eller de ulike interessegruppene vil godta. Og hva skulle være poenget med å late som om man ikke konsekvensutreder, men bare samler inn mer kunnskap? Ap har programfestet konsekvensutredning i denne perioden. Det er ikke mer enn to år til valgkampen foran neste stortingsutvalg blir sparket i gang. Skal de rødgrønne gå sammen til valg om fortsatt rødgrønt styre og Ap beholde sin formulering om at de skal konsekvensutrede i denne perioden?
Landets største parti kan ikke trå vannet på denne måten. De rødgrønne kan ikke gå til valg igjen i 2013 uten å ha avklaret Lofoten og Vesterålen. Det gikk med et skrik i 2009. Da spilte Jens Stoltenberg om og om igjen plata «Først samle inn kunnskap, så treffe avgjørelse». Han kan ikke holde på slik år etter år, i valgkamp etter valgkamp.
Det er ingen andre enn Jens Stoltenberg som kan være statsminister fram til 2013. Ap har styrt i mindretall tidligere. Det greier de denne gangen også.
Jens Stoltenberg er på overtid med å skjære igjennom når det gjelder lokalsykehus. Her har Sp satt foten ned. Dette er en dårlig sak å bryte på for Ap. De vil bli taper og Sp vinneren.
Spådom: I mars ryker den rødgrønne regjeringen. I april rydder Ap om i forvirringen om lokalsykehus.