frp

Et av de sikreste utfallene av helgens Ap-landsmøte er at flyktningepolitikken kommer til å bli litt rausere. Det kommer helt sikkert til å bli flertall for å ta inn flere flyktninger fra Syria. Det betyr også at det blir flertall på Stortinget for å øke inntaket av FN-flyktninger fra det krigsherjede landet.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité seiler konstant under falsk flagg. De gir inntrykk av at de driver en kontrollvirksomhet forankret i objektive kriterier, forvaltningsmessige bestemmelser og konstitusjonell sedvane. Men når konklusjonene skal trekkes, er det kun politikk som gjelder. De rødgrønne fremmer mistillitsforslag mot Anders Anundsen for hans håndtering av asylbarnsaken. De som har vært mest kritiske til Anundsen både før, under og etter høringen, Venstre og KrF, nøyer seg med å komme med sterk kritikk.

Han går ikke stille i dørene, det har han aldri gjort. Der andre kan tenke og snakke om et samfunn uten dusteregler og formynderstat, har han handlet, utført. Om det en gang skal deles ut en pris i kategorien «mest Fremskrittspartiet i praksis», i levd liv, er Henning Holstad en het kandidat.

Men nå er han plutselig forsiktig, han vil ikke si hva han mener om regjeringsinnsatsen til partiet han har representert i 25 år.

Helt siden Frp gikk inn i regjering har partiet prøvd ukonvensjonelle kommunikasjonsstragegier for å unngå samme skjebne som SV fikk i den rødgrønne regjeringen: Velgerflukten fikk til slutt partiet under sperregrensen. I halvannet år har Frp derfor brukt flere av sine mest synlige politikere til å komme med utspill som skal beholde kjernevelgerne, men som også skaper splid blant samarbeidpartnerne.