Mister oppslutning - Høyt retorisk spill

Helt siden Frp gikk inn i regjering har partiet prøvd ukonvensjonelle kommunikasjonsstragegier for å unngå samme skjebne som SV fikk i den rødgrønne regjeringen: Velgerflukten fikk til slutt partiet under sperregrensen. I halvannet år har Frp derfor brukt flere av sine mest synlige politikere til å komme med utspill som skal beholde kjernevelgerne, men som også skaper splid blant samarbeidpartnerne. 

Siden stortingsvalget i 2013 har Frp mistet støtten fra rundt hver tredje velger. De aller fleste har satt seg i sofaen og sier nå de ikke vet hva de skal stemme på. 50 000 av dem har gått til Arbeiderpartiet. Det var statsbudsjettet som rettet den største bredsiden mot regjeringspartiene. Samlet mistet de over 200 000 velgere på rotet rundt budsjettforhandlingene. Samtidig har oppslutningen til sentrumspartiene vært ganske stabil.

Sett i et slikt lys, blir utspillene til Per Sandberg om at Krf har skyld i IS, et forsøk på å samle troppene. 

– Det de driver med er ikke helt nytt. Allerede under Carl I. Hagens ledelse brukte Frp dobbelkommunikasjon for å appellere til flere velgergrupper, sier politisk analytiker Svein Tore Marthinsen.

Han peker på at Frp spiller et høyt spill. Samtidig som man kommuniserer antipolitikk og tar standpunkt mot establishment, må man balansere hensynet til det å vise at man kan regjere og omsette stemmer til praktisk politikk. Det er vanskelig for fløypartier når man i regjering er nødt til å kompromisse inn mot politikken i sentrum.

– Typer som Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde bikker litt over noen ganger, men foreløpig har partiledelsen sett seg tjent med strategien, sier han. 

– Er Frp tjent med Krf i regjering?

–Hvis man skal tro på det som ble sagt etter valget, så ønsket både H og Frp å få med sentrumspartiene. Det er enklere å håndtere et flertall. Stridighetene tas på bakrommet, og det «sparer» media for de mange kranglene, sier Marthinsen. 

Likevel er det langt fra sikkert det er til Frps beste akkurat nå. Svaret kommer an på hvilket mål partiet styrer etter: Oppslutning eller gjennomslag.

– De må prøve å klare begge deler på en gang. Samtidig som de pleier kjernen, må de fortsette å appellere til andre velgergrupper, sier han. 

Marthinsen tror KrF og Frp er i en særstilling akkurat nå. Begge partiene er egentlig tjent med borgerlig rot – i hvert fall målt i oppslutning.

– Isolert sett trives begge partiene i en friere rolle enn den de får i regjering. Historisk har KrF gjort det best når de har kunnet innta en sentrumsrolle og det har vært kaos på borgerlig side. Frp har gjort det best når Høyre har gjort det dårlig. Men jeg tror nok de ønsker å være med å påvirke, så det er ikke opplagt at KrF forblir utenfor regjeringen, sier han. 

Fall i oppslutningen

Men fortsatt er samarbeidet relativt ferskt. Denne uken møttes partene i Nydalen til samtaler initiert av Venstre og KrF. Utfallet ble tilsynelatende tettere samarbeid om det neste budsjettet, men ingen av sentrumskameratene valgte å gå inn i regjering.

Og på torsdag kom den foreløpige dommen over hva velgerne faktisk synes om kommunikasjonsstrategien til Frp. De liker den ikke. I en meningsmåling som Norstat har laget for Vårt Land, faller Frp med hele 2,1 prosentpoeng fra 12,1 til 10 prosent oppslutning. KrF på sin side øker med med 1,2 prosentpoeng til 6,4 prosent oppslutning. Målingen ble gjort en snau uke etter at Sandberg uttalte at KrF har et ansvar for at mennesker fra Norge knytter seg til terrororganisasjoner. Sandberg sa onsdag at han hadde handlet litt i affekt.

Arbeiderpartiet beholder posisjonen som landets suverent største parti på målingen og får nok en gang godt over 40 prosent oppslutning. Jonas Gahr Støres parti faller riktignok 0,8 prosentpoeng, men ligger trygt plassert på 41,6 prosent. Partiet er dermed et snaut prosentpoeng mindre enn alle de fire borgerlige partiene til sammen.

Venstre går fram 0,1 prosentpoeng til 5,1 prosent, mens Høyre legger på seg 0,2 prosentpoeng og får en oppslutning på 21 prosent.

Sosialistisk Venstreparti kryper over sperregrensen med en oppgang på 0,5 prosentpoeng til 4,1 prosent. Senterpartiet gjør det enda sterkere og havner på 5,8 prosent etter en oppgang på 0,7 prosentpoeng.

Rødt går fram 0,4 til 1,1, mens Miljøpartiet De Grønne mister 1,5 prosentpoeng og faller under sperregrensen på målingen til 3,5 prosent oppslutning. Andre partier og grupper går fram 1,3 prosentpoeng til 1,8 prosent.