Domstolen

Utenriksminister Børge Brende (H) reagerer på at polske folkevalgte vedtar en lov som i praksis overlater kontrollen over høyesterett til politikere.

Domstolene sto ute i kulden da den omfattende Nærpolitireformen ble utformet. Nå frykter de at flere oppklarte saker resulterer i et så stort press på dommere at det går ut over kvaliteten i den tredje statsmakt.

Domstolene er bunnskrapt, sykehusene likeså. Vakante stillinger forblir tomme. Men regjeringen avviser alle ønsker og krav om fritak fra ostehøvelkutt i jakten på effektivisering.

Regjeringens byråkratiserings- og effektiviseringsreform er en papirtiger. Det blir ikke mindre byråkrati og økt effektivitet av reduserte bevilgninger. Det blir som regel dårligere tjenester av det. Bare spør Domstolene, skriver redaktør Magne Lerø.

Lederen for justiskomiteen på Stortinget mener regjeringens forsøk på å reformere domstolene er feilslått. – De forsøker å effektivisere noe som allerede er effektivt.

Den såkalte «beholdningen» av saker ved utgangen av året øker ved norske domstoler. Særlig gjelder dette for straffesaker. Andelen straffesaker i «beholdning» i lagrettene økte med 17 prosent i fjor.

Domstolene mener Stortingets innsparinger fører til lange køer som legger press på dommere og svekker kvaliteten i rettssystemet.

Angrepene på den 4. og 3. statsmaktfortsetter i Polen. Parlamentet også truet.

Et forbud mot å sone i utlandet og en lov om at kun domstolene skal kunne frata noen statsborgerskapet øker statens kostander i en tid hvor politikerne burde være opptatt av å redusere byråkratiet for å få flere ressurser til helse, omsorg og utdanning, skriver redaktør Magne Lerø.