BEHOLDNINGEN ØKER: Det kommer inn flere straffesaker både til tingrettene og lagrettene enn det domstolene klarer å behandle. Dermed øker beholdningen av saker ved utgangen av året.
NTB-scanpix.
Straffesakene hoper seg opp
«Som en følge av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen har flere domstoler allerede fått redusert sin kapasitet, og ved videreførte kutt i de kommende statsbudsjetter vil kapasiteten til avvikling av saker i domstolene reduseres ytterligere», heter det i årsmeldingen til Domstoladministrasjonen.
Som Dagens Perspektiv skrev i helgen, mener Domstoladministrasjonen at regjeringens innsparinger og avbyråkratiseringsreform fører til lange køer som legger press på dommere og svekker kvaliteten i rettssystemet.
– Stemningen i domstolene går klart i retning av sterk bekymring knyttet til hvordan dette skal gå. Det er ingen tvil om det. Det er en utvikling vi ser på med stor bekymring hvis det skal fortsette i samme takt som nå, sier styreleder i Domstoladministrasjonen (DA) Bård Tønder til Dagens Perspektiv.
Stemningen i domstolene går klart i retning av sterk bekymring
Utviklingen viser at domstolene i 2016 slet mer med å få unna saker enn året før:
- Det kommer inn flere straffesaker både til tingrettene og lagrettene enn det domstolene klarer å behandle. Dermed øker beholdningen av saker ved utgangen av året.
- Stortinget har satt egne effektivitetsmål for saksbehandlingstid for domstolene. I 2016 var mer enn 40 prosent av tingrettene og samtlige lagmannsretter utenfor minst ett av sine mål for saksbehandlingstid.
- Tingretten behandlet flere sivile tvistesaker enn de som kom inn i 2016, så her er beholdningen av saker noe redusert.
Økende beholdning
De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene, som alle dømmer i både sivile saker og straffesaker. I tillegg har vi forliksrådene, som er organiserte i hver kommune. Forliksrådene er meklingsinstitusjoner i sivile saker, og har begrenset domsmakt. De er ikke med i statistikken fra Domstoladministrasjonen. Domstolene utfører også flere forvaltningslignende oppgaver, for eksempel dødsfallsregistrering og andre oppgaver innenfor offentlig bostedsbehandling, som heller ikke er med i statistikken i årsmeldingen.
Vi har per i dag 64 domstoler i såkalt første instans (tingretter). I tillegg har vi seks lagmannsretter – andre instans – som dekker hvert sitt geografiske område.
Tingrettene behandlet flere sivile tvistesaker i 2016 enn antallet innkomne saker, og beholdningen av sivile saker ble noe redusert.
Saksinngangen av straffesaker – både meddomsrettssaker og enedommersaker (tilståelsesdommer) – var høyere enn antallet behandlede saker i 2016, og beholdningen av saker er ved utgangen året økende sammenlignet med forrige årsskifte. I meddomsrettssaker medførte den økende saksinngangen en økning i beholdning på hele 11 prosent, mens beholdningen av enedommersaker økte med 6 prosent sammenlignet med 2015.
Inkludert både sivile saker og straffesaker, behandlet norske tingretter nesten 86.000 saker i 2016.
I 2016 behandlet lagrettene til sammen 3291 saker – sivile og straffesaker. Lagrettene behandlet færre anker over dom i sivile saker enn antallet innkomne saker, og beholdningen av saker økte. På straffesakssiden medfører en høy saksinngang av lagrettesaker de siste to årene til at antall saker i beholdning har økt markant – med hele 17,1 prosent.
Trangt nåløye
Vår øverste domstol – Høyesterett – fikk inn drøyt 1100 sivile ankesaker, men kun 14 prosent omtrent kom gjennom nåløyet til behandling i domstolen. For straffesaker er nåløyet enda trangere – av de drøyt 1200 sakene som ble anket til Høyesterett ble kun 10 prosent av dem tillatt fremmet til behandling.
23 straffesaker og 62 sivile saker er «ikke avgjort ved periodens slutt», som det heter i Høyesterett. Disse sakene ligger altså over som beholdning fra 2016 til 2017.
Økte beholdninger og saksbehandlingstider rammer brukere av domstolene hardt
Saksbehandlings-mål under press
Det har de senere år vært en samlet saksvekst til norske domstoler. Ifølge sin egen årsmelding, utnytter domstolene sine tilgjengelige ressurser på en god måte, og har, til tross for kun mindre bemanningsstyrkinger de siste årene, klart å møte veksten i antall innkomne saker med en økning i antall avgjorte saker.
Men, Domstoladministrasjonen må erkjenne at «sett i forhold til Stortingets mål har saksavviklingstiden vært for lang, spesielt i lagmannsrettene, men dette er også en utfordring for mange tingretter».
I 2016 var mer enn 40 prosent av tingrettene og samtlige lagmannsretter utenfor minst ett av sine mål for saksbehandlingstid.
Målsetting for saksbehandlingstid varierer med type saker, men ligger vanligvis på enten 3 eller 6 måneder – mens enkelte mindre saker er helt nede i 1 måned og dødsbo- og konkurssaker har 12 måneder. Målet er at minst 75 prosent av sakene skal være ferdigbehandlet innen de tidsrammer som er satt som målsetting.
I årsmeldingen heter det:
«Økte beholdninger og saksbehandlingstider rammer brukere av domstolene hardt. Lange saksbehandlingstider har menneskelige og økonomiske konsekvenser. Når det tar lang tid før sakene kommer til hovedforhandling, har det også en negativ effekt på kvaliteten på den bevisføringen som skjer ved vitner».
