Svada-reformen

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er den merkeligste reformen regjeringen har vedtatt. Det er ingen reform. Det er ikke annet enn at man hvert år reduserer bevilgningene over hele linjen i statlig sektor med 0,5 prosent. Det vil bidra til, for ikke å si «tvinge fram» effektiviseringstiltak, mener regjeringen – og de har fått et flertall på Stortinget med seg på «svadareformen». Reformen er, for å si det med forfatteren av Hebrerbrevet, på nivå med «tro som sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser».

Vi ser i alle fall ikke noe av den avbyråkratiseringen og økende effektivitet som regjeringen snakker eller drømmer om. Men i statsrådsstolen i Finansdepartementet sitter Siv Jensen og håper og tror.

Bra fra Sanner

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har gjort mye bra på feltet, men han styrer ikke de andre statsrådene. På det ene etter det andre ansvarsområdet eser det ut. De klarte å fakke noen tidstyver de første årene. Nå må en lete med lupe for å finne dokumentasjon på at denne regjeringen avbyråkratiserer og effektiviserer. Direktoratet for forvaltning og IKT, opplyser at det er blitt 1018 flere ansatte i direktorater og departementer siden 2013. Basert på tall fra Difi og Forvaltningsdatabasen kunne vi i mars blant annet konkludere med at det er blitt 2710 flere statsansatte i løpet av de siste fire årene. For eksempel har antallet som jobber hos fylkesmennene økt med 11 prosent mellom 2013 og 2016.

Regjeringen har ikke brydd seg med å evaluere reformen eller sørge for en rapportering om de avbyråkratiserings- og effektiviseringstiltakene som gjennomføres

Det skjer effektivisering flere steder i offentlig sektor. Men dette har ikke noe med denne reformen å gjøre. Reformen er prat. Hvis en etat får redusert bevilgningene med 10 millioner kroner, kan det selvsagt være de kommer opp med et tiltak som vil kunne gi innsparing. Sjansen er imidlertid større for at det rammer tjenesten som skal utføres for borgerne. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom reduserte bevilgninger, redusert byråkrati og økt vekst.

Det er ingen nødvendig sammenheng mellom reduserte bevilgninger, redusert byråkrati og økt vekst

Det som skjer i domstolene illustrerer det som skjer. Fredag skrev Dagens Perspektiv at styreleder for de norske domstolene, Bård Tønder, roper varsko etter flere år med kutt i driftsbudsjettene som følge av den såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen». Reduserte bevilgninger fører til at køene blir lenger blant annet som følge av at sårt tiltrengte stillinger blir stående ubesatte. Tønder ber om at Domstoladministrasjonen blir unntatt fra det videre arbeidet med byråkratiserings- og effektiviseringsreform. Han burde sagt: Vi må få økt bevilgningene hvis ikke blir køene og saksbehandlingstiden enda lengre.

Er effektivt

Hadia Tajik, leder i Stortingets justiskomité og Arbeiderpartiets nestleder skjærer igjennom: 

– De forsøker å effektivisere noe som allerede er effektivt. Domstolen har de seneste årene vært utsatt for et effektiviseringskrav som går på innholdet og kvaliteten løs, sier hun.

Regjeringen bør kutte reformen fordi den ikke er noe annet enn prat

Regjeringen bør kutte reformen fordi den ikke er noe annet enn prat. En får be etatene om å utarbeide planer for effektivisering som kan gi grunnlag for reduserte bevilgninger. Det kan godt være Domstolene om noen år, som følge av innføring av ny teknologi, vil kunne klare  kutt i bevilgningene uten at det fører til at folk må vente lenger før en sak kommer opp til doms. Kutt i dag betyr lenger ventetider før en dom kan bli rettskraftig.

Både regjeringen og domstolene advarte mot å pålegge domstolene å behandle alle saker som har med fratagelse av statsborgerskap å gjøre. De argumenterte med at domstolene er overbelastet. Flertallet på Stortinget overhørte dette. Konsekvensen er flere oppgaver, sammen med reduserte bevilgninger. Resultatet blir enda lengre køer.