Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er krystallklar på at det er hun som har ansvaret for det som skjer i helse-Norge. Hva det faktisk betyr i praksis, er ikke like klart. Hvordan hun utøver det ansvar hun har, er det enda større grunn til å stille spørsmål ved. Det er nettopp det opposisjonen i Stortinget er i ferd med.
Leif Frode Onarheim trakk seg i går som nestleder i styret for Ahus. Tidligere har han tatt ansvar ved å gjøre sitt beste i styret. Men det går en grense for lojalitet mot en eier som ikke er seg sitt ansvar bevisst. Ved å trekke seg plasserer Onarheim ansvaret oppover i systemet og letter presset på de ansatte. Det er ikke sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir eller noen av hennes klinikkledere som har ansvaret for at Ahus i ni måneder i 2011 hadde en uforsvarlig bemanning. Det er Helse Sør-Øst.
Det blir aldri fred å få for regjeringen om ikke forklaringene til statsrådene Knut Storberget, Rigmor Aasrud, Grete Faremo, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen og Anne-Grete Strøm-Erichsen har gitt til 22.juli-kommisjonen blir offentliggjort. Det hjelper ikke at disse forklaringene er avgitt der forutsetningen har vært at de ikke skulle offentliggjøres. Når det går politikk i en betent sak, blir de politiske omkostningene store om man ikke finner en politisk løsning.
Da Helsedepartementet i januar sendte ut et forslag til ny forskrift for fastlegene, viste helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen muskler. Her skulle det gjøres vei i vellinga. Fastlegene skulle gjøre som staten bestemte, hvis ikke skulle det bli bot. Legene skulle få flere oppgaver, skrive flere rapporter, arkivere mer korrespondanse knyttet til sykemeldinger, blir mer tilgjengelige og oppsøke folk de mente trengte et legebesøk. Forskriften som ble lagt fram i går, er en blek skygge av det helseministeren hadde tenkt seg.
Når politikere kommer med et utspill for eksempel i form av en ny lov eller forskrift, kan en velge å snakke om bakgrunnen og hva en vil oppnå. Det er det som regel lett å få oppslutning om. De som rammes av en lov eller tiltak, er naturligvis opptatt av hvilken virkning en lov vil ha for dem. De vil ha klar beskjed. Aktørene kan gjerne gi støtte til målet, men reservere seg mot tiltaket.
– Min oppgave er å sørge for at vi har et lovverk om psykisk helsevern som ivaretar alles sikkerhet, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). Det høres i første omgang aldeles utmerket ut, nesten omsorgsfullt. I virkeligheten er dette en begrunnelse for livsvarig fengsel som er en rettstat uverdig. Det er Andres Behring Breivik det handler om. Regjeringen vil helgardere seg. Hvis Behring Breivik blir dømt til straff slik han ønsker, er det ikke noe problem.
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har bestemt seg for å skifte ut alle de ni eieroppnevnte styremedlemmene i Helse Midt-Norge. Det er overraskende. Vanligvis nøyer en eier seg med å skifte ut deler av styret inklusive lederen dersom en ikke er fornøyd med styrets innsats. Når hele styret skiftes ut, er det nærliggende til å tro at de har gjort en elendig jobb. Det inntrykket ønsker ikke Strøm-Erichsen å bidra til. Hun gir ingen uttømmende begrunnelse for hvorfor hun skifter ut hele styret.
Det er politisk enighet om at vi ikke ønsker et såkalt «sorteringssamfunn» forstått som er samfunn der staten legger til rette for at kvinner kan fjerne fostre dersom det har en sykdom, et kjønn eller arveegenskaper de ikke ønsker. Utviklingen går imidlertid i denne retningen. Grensene for hva man kan fortelle om et foster, forskyves stadig. Etter at kvinnen (og mannen) har fått den tilgjengelige kunnskap, står det kvinnen fritt til å ta abort dersom det skjer før 12 svangerskapsuke.
I Norge er politikerne enige om ikke å iverksette de tiltak forskerene er enige om at vil få ned sykefraværet. Det er å la den enkelte arbeidstaker bli trukket i lønn eller at de må arbeide den første sykemeldingsdagen inn igjen, en såkalt «karensdag». Det har de gjort i Sverige – og det har gitt resultater. Det andre som virker, er å la arbeidsgivere betale en større del av langtidsfraværet. Det får arbeidsgivere til å anstrenge seg for legge forholdene til rette for dem som er syke.
Det minste helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kunne foreta seg, var å hente inn noen nye styremedlemmer til Oslo Universitetssykehus (OUS). Egentlig har ikke hun noe med dette i det hele tatt. Det er Helse Sør-Øst som oppnevner styret i de foretak som oppnevner styremedlemmer i de foretakene de har ansvaret for. Men etter nye kriserapporter fra og utspill fra opposisjonen om at helseministeren må gripe inn, passet det fint at Strøm-Erichsen kom på banene for å vise at hun «gjør noe».