Ahus-skandalen

Leif Frode Onarheim trakk seg i går som nestleder i styret for Ahus. Tidligere har han tatt ansvar ved å gjøre sitt beste i styret. Men det går en grense for lojalitet mot en eier som ikke er seg sitt ansvar bevisst. Ved å trekke seg plasserer Onarheim ansvaret oppover i systemet og letter presset på de ansatte. Det er ikke sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir eller noen av hennes klinikkledere som har ansvaret for at Ahus i ni måneder i 2011 hadde en uforsvarlig bemanning. Det er Helse Sør-Øst. Onarheim skriver i VG i dag at han angrer på at han ikke sa fra til eier at situasjonen var uholdbar. Men han valgte å følge konsensuslinjen i styret. Det hadde neppe hjulpet om han hadde markert sitt syn. For styreleder var Peder Olsen. Han er ansatt i Helse Sør-Øst og sitter i styret for å sørge for at Helse Sør-Øst har kontroll med det som skjer.

Det er mye elendighet ved Ahus i 2011 som nå graves fram. Politiet etterforsker nå fem av elleve mistenkelige dødsfall ved sykehuset. Det har skjedd også skjedd en rekke alvorlige brudd på Arbeidsmiljøloven. Fylkesmannen har slått fast at bemanningen ved flere avdelinger i 2011 var katastrofal lav.

VG og Dagsavisen skrev i helgen at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i august 2010 grep inn og stanset en annonse der Ahus lyste ut 750 nye stillinger. Det står i alle fall det i et referat som Helse Sør-Øst hadde utarbeidet. Men Helse Sør-Øst kunne fortelle at det nok var den som hadde skrevet referatet som hadde misforstått. Helseforetaket henviser til at de i 2007 hadde «fått en føring» om at omstillingene i Oslo ikke måtte føre til at man tappet de andre helseforetakene for ressurser. Tanken var at når A-hus 1. januar 2011 fikk overført 160 000 pasienter fra Oslo, skulle over tusen ansatte følge med over. Men hvorfor skulle ansatte som hadde det bra i Oslo reise helt til Lørenskog for å jobbe? Verden er jo ikke slik de som sitter på toppen og planlegger mener den burde være. Resultatet ble at det i 2011 var for mange ansatte ved sykehusene i Oslo samtidig som de manglet hundrevis ved Ahus.

Da Hulda Gunnlaugsdottir tiltrådte som ny direktør to måneder seinere, skar hun igjennom og lyste ut 750 ledige stillinger. Da var det nummeret før full katastrofe. Ellers kunne unge og uerfarne assistentleger glede seg over at de over natten ble overleger, for det må et sykehus ha.

Statsrådens ønske

Er det noe Bente Mikkelsen kan, så er det å tolke signaler fra helseministeren. Hun regnet nok med at det hadde blitt politisk bråk om stillingene hadde blitt utlyst som planlagt. Hun gjorde det hun regnet med statsråden ønsket.

Denne saken er et nytt eksempel på hvor dårlig endringene innen sykehussektoren i Osloområdet var planlagt. Oslo Universitetssykehus (OUS) sukker og stønner ennå i fusjonssmerter. Da Siri Hatlen begynte som direktør, advarte hun mot å gjennomføre de store endringene så raskt uten å få klarhet i om de ansatte ville følge med. Men alt var bestemt. Det var tut og kjør og veien blir til mens man går, som gjaldt.

«Planleggeren» Hatlen var ikke fleksibel nok og ble i realiteten presset ut av stillingen i fjor. Hun ble for plagsom for Helse Sør-Øst. Leif Frode Onarheim ville nok også blitt satt ut om han hadde begynt med protokolltilførsler med kritikk av det eieren hadde bestemt. Man gjør som eier bestemmer, eller så trekker en seg. Slik er systemet.

Men hvem har da ansvaret for underbemanningen ved A-hus i 2011 som sannsynligvis har ført til at noen pasienter har mistet livet? Den eneste som har tatt ansvar er Leit Frode Onarheim. Men en nesteleder i styret har da ikke ansvaret?

God dag mann økseskaft

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun ikke ga beskjed om å stoppe annonsekampanjen i 2010. Statssekretær Robin Koss viser til Helse Sør-Øst på spørsmål om en kommentar til Onarheims avgang. Styreleder Per Anders Oksum sier til VG at han synes det er underlig at Onarheim trekker seg nå og ikke i mars da han ble gjenvalgt som nestleder.

Oksum bør skjerpe seg. Det er jo de siste månedene skandalen ved Ahus er avdekket. Onarheim ser at alle som kunne stått fram og tatt ansvar, gjemmer seg i krokene. Han vil ikke være med på dette uverdige spillet lenger.

Styreledere ved Ahus, Peder Olsen, er ikke det spor bedre.

– Da både Leif og jeg sa ja til å fortsette, så var det en følge av at vi fortsatt hadde en jobb å gjøre. Jeg ser det fortsatt slik at det er styrets oppgave å gjøre Ahus til et så godt sykehus som mulig, sier Olsen til VG.

Dette er verre enn «God dag mann økseskaft». Olsen sitter i ledergruppen til Bente Mikkelsen i Helse Sør Øst. Jobben er å sitte i styret for Ahus, Vestre Viken og Sørlandets sykehus. Skulle han liksom vurdere om han skulle trekke seg eller ikke? Si opp jobben sin? Er det det han mener? Men etter nøye vurdering sa han ja til å fortsette, liksom. At en styreleder i en slik situasjon ikke kommer opp med annet enn svada om at styret skal gjøre Ahus til et bedre sykehus, er pinlig.

Vi har på nytt fått illustrert at organisering av sykehusene ikke fungerer. De regionale helseforetakene representerer et system for ansvarsfraskrivelse. De store sykehusene bør ledes av eksterne styreledere som kan trekke seg hvis de ikke gå god for det budsjettet de får. Det samme må gjelde sykehusdirektørene. Hvis de mener de ikke kan drive forsvarlig innenfor det budsjettet de har fått eller har den nødvendige handlefrihet, må de trekke seg. Derfor bør de alle utstyres med sluttpakker ved ansettelse. De bør være sikret den lønnen de har i to år med fratrekk av inntekter og plikt til å søke annet inntektsgivende arbeid eller stå til disposisjon for helsemyndighetene.