Statsråders uklare ansvar

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er krystallklar på at det er hun som har ansvaret for det som skjer i helse-Norge. Hva det faktisk betyr i praksis, er ikke like klart. Hvordan hun utøver det ansvar hun har, er det enda større grunn til å stille spørsmål ved. Det er nettopp det opposisjonen i Stortinget er i ferd med.

Siv Jensen (Frp) er som vanlig raskest på avtrekkeren. Det er flere dager siden hun ba statsministeren vurdere om han har tillit til Anne-Grete Strøm-Erichsen. Det er en teknisk term for å si at etter hennes mening bør helseministeren trekke seg. I går meldte TV2 at Jens Stoltenberg har full tillit til at Strøm-Erichsen har kontroll og styring med det som skjer ved Ahus. Selvsagt sa han det.

Stortinget ført bak lyset

I Stortinget legges det nå et hinderløp som Strøm-Erichsen vil få større problemer med å passere. Aftenposten minner i dag om at Sylvi Graham (H) i august 2010 spurte helseministeren om hun kunne forsikre at det var nok fagfolk på plass ved Ahus 1. januar 2011 da de overtok ansvaret for 160.000 pasienter fra Aker. Hun svarte at ingen pasienter skulle flyttes før de var sikret et like godt eller et bedre tilbud. Det virker jo betryggende. På dette tidspunktet var Strøm-Erichsen kjent med at daværende direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Siri Hatlen, mente flytteprosessen gikk for raskt og at hun anbefalte at flyttingen burde utsettes tre måneder. Hun argumenterte med at man ikke hadde virkemidler for å tvinge ansatte til å slutte ved OUS for å begynne ved Ahus.

Det gikk bare to måneder før Afshan Radiq (H) på nytt stilte Strøm-Erichsen spørsmål i Stortinget om bemanningssituasjonen ved Ahus var håndtert forsvarlig. Slike spørsmål blir ikke stilt ut i løse luften. De stilles fordi stortingspolitikere får bekymringsmeldinger fra folk innenfor. Men også denne gang forsikret ministeren om at situasjonen var tilfredsstillende og at de ansatte ved Ahus arbeidet målrettet og konstruktivt for å gi et forsvarlig og godt tilbud til pasientene.

Nå er det kommet fram at helseavdelingen hos Fylkesmannen mener at sykehuset de ni første månedene i 2011 ble drevet på en uforsvarlig måte. Bemanningen av fagfolk var for lav. Fire dødsfall etterforskes av politiet og fylkeslegen har opprettet tilsynssak.

Det er ikke trukket noen endelige konklusjoner om hvor ille det var i denne perioden, men opposisjonen har god grunn til å hevde at de er ført bak lyset. Anne-Grete Strøm-Erichsen har ikke gitt korrekt informasjon til Stortinget. Hun har tegnet et glansbilde av en overflytting som var både mørk og dyster.

Klassisk oppskrift

Anne-Grete Strøm-Erichsen holder en klassisk oppskrift for mistillitsforslag i hånden. Hun kan ikke annet enn å fastholde sitt ansvar. Samtidig peker hun på at andre også har ansvar. Hennes forsvarstale går ut på ansvarsfraskrivelse. «Det var ikke jeg som grep inn» og ba Ahus stoppe en annonse i august 2010 der de ville lyse ut 750 stillinger. Det bare virket slik - såpass at det står svart på hvitt i et referat fra et møte. Dette ansvaret måtte Bente Mikkelsen, sjefen i Helse Sør Øst ta. Hvis en underordnet ikke kan vise til et pålegg fra en overordnet, fungerer det aldri å skyve ansvaret oppover hvis den overordnede ikke ønsker å ta det. Det nytter ikke å komme trekkende med «ja, men du ga da et signal om».

I et klassisk byråkrati som et departement, dreier mye seg om å beskytte statsråden. I byråkratiet skal man handle i tråd regler og pålegg. Det skal ikke være rom for feil nedover i systemet. Det er derfor ingen sjefer som står fram og sier det er de som har ansvaret for ditt eller datt. I byråkratiet er det alltid «den over» som har ansvaret. «Den under» gjør bare jobben. Derfor er det som regel to som skriver under brev fra forvaltningen, den som gjør jobben og den som tar ansvar.

Sykehusene ledes ut i fra en blandingsmodell med ulike ingredienser av byråkrati og en resultatproduserende enhet. Man forlanger at ledelsen på ulike nivåer går i takt og følger signaler, mål og pålegg som kommer fra toppen. Hvem som har ansvar for hva, er høyst uklart. Etter at Leif Frode Onarheim trakk seg som nestleder i styret for Ahus, er alle aktørene opptatt av å skyve ansvar over på hverandre. Det er en pinlig forestilling.

Anne-Grete Strøm-Erichsen unnskylder seg med at hun fikk forsikringer om at det var forsvarlig å føre 160.000 pasienter over til Ahus. Hun fikk jo det hun ville ha. Hva hadde skjedd dersom Siri Hatlens syn hadde vunnet igjennom og det kort tid før statsbudsjettet ble lagt fram, hadde blitt en forskyvning i flytteplanene som medførte økte kostnader på flere hundre millioner? Det ble likevel resultatet som følge av at en ikke greide å nedbemanne så raskt som en så for seg. Ennå holder de på å nedbemanne ved OUS. Men å få vite at et budsjett sprekker før det er vedtatt, det er slikt som bare ikke går an. Den slags vil ikke statsråder ha. Det er ikke mer penger å hente. Derfor måtte det bli «tut og kjør», «veien blir til mens man går» og «vi må gjøre det beste ut av det». Siri Hatlen ble det første offeret. Hun ble nektet å føre misforholdet mellom budsjett og planer fram til statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsens bord.

Sykehusdirektøren

Hvem har ansvaret? Direktøren ved Ahus Hulda Gunnlaugsdottir blir neppe offerlammet. Det kunne hun blitt hvis hun ikke hadde begynte i stillingen i oktober 2010. Hun sier til Aftenposten at driften har vært forsvarlig under omstillingsprosessen i 2011. Selvsagt må hun si det. Hvis ikke måtte hun gjort som Onarheim og trukket seg. Så lenge man er på post, er man systemets forsvarer. Gunnlaugsdottir vil ikke ha på seg at hun har hatt ansvar for en uforsvarlig drift av sykehuset i ni måneder. Er det noen som skal ta ansvar her, er det Helse Sør Øst, mener hun.

Et stort flertall av folket synes ikke Jens Stoltenberg skal trekke seg som følge av 22. juli. De rødgrønne har flertall og de borgerlige vil ikke ta makten før etter valget neste år. Derfor vil de nøye seg med kritikk, ikke mistillit til regjeringen for 22. juli-terroren.

Men folk er lut lei sykehusforviklingene. Det er kun Ap som vil at sykehusene skal styres etter dagens foretaksmodell. Opposisjonen har nå fått en god sak der de både kan kritisere en minister og gjøre det hele til en prinsipiell sak om manglene styring. På området etter området viser de rødgrønne at de ikke makter å styre, ta ansvar og gjøre det de sier. Det ligger an til å bli melodien framover.

www.twitter.com/magnelero