Borgerligheta i Oslo bystyre har et grunnleggende verdisyn hvor de ønsker mindre fellesskap og en mindre offentlig sektor. De ønsker at de mest bemidlede skal bidra mindre til det felles spleiselaget, og som en konsekvens av dette: det kuttes i de felles velferdsordningene som svært mange er helt avhengig. Uføretrygd, pensjonsordninger, bostøtteordninger.
Retningslinjer for anskaffelser i offentlig sektor og i store virksomheter legger vekt på konkurranse. Når flere tilbydere konkurrerer om en kontrakt eller er oppdrag, vil det være en effektiviseringseffekt gjennom det presset markedet representerer. Regelverket vektlegger konkurranse og likebehandling av tilbydere, hvor det er unntakene fra ren anbudskonkurranse som skal begrunnes.
I NRK i går langet Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, ut mot unødvendig byråkrati i offentlig sektor. Sanner har helt rett i at det vil føre til mindre byråkrati om politikerne vil regulere mindre. Hvis man dropper en del av dagens finmaskede lovbestemmelser og krav om rapportering, vil behovet for byråkrater bli redusert. Det andre Sanner nevner, konkurranseutsetting, er det slett ikke sikkert fører til redusert byråkrati.
I 2003 ble Statens Vegvesen konkurranseutsatt. Nå skulle alt bli billigere. Ulike aktører skulle knive om oppdragene. Prisene ville uvegerlig bli presset nedover. De ansatte ville bli mer effektive og endringsorienterte. For i bunn og grunn ville det stå om å redde egen arbeidsplass. Vegvesenet ble omgjort til en kontroll- og anbudsproduserende etat.
