Ineffektive anbud

I NRK i går langet Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, ut mot unødvendig byråkrati i offentlig sektor. Sanner har helt rett i at det vil føre til mindre byråkrati om politikerne vil regulere mindre. Hvis man dropper en del av dagens finmaskede lovbestemmelser og krav om rapportering, vil behovet for byråkrater bli redusert. Det andre Sanner nevner, konkurranseutsetting, er det slett ikke sikkert fører til redusert byråkrati. I utgangspunktet vil det føre til flere byråkrater når stat og kommune må utarbeide omfattende og detaljerte anbudsinvitasjoner, følge opp med å kreve rapportering og gjennomføre inspeksjon. Det man vinner på konkurranseutsetting, må avveies i forhold til hva det koster å «drifte anbudssystemet».

Den omfattende byråkratikrikken som har dukket opp etter 22. juli, har selvsagt Høyre fått med seg. Men det er å kaste blår i øynene på folk å hevde at økt konkurranseutsetting gir en mer effektiv offentlig sektor. Det meste av den gevinsten er tatt ut allerede gjennom den konkurranseutsetting som har skjedd de siste 10-20 årene. Nå er det for det meste offentlig kjernevirksomhet som er igjen. Man må gjerne konkurranseutsette noen flere sykehjem, men det er fint lite det offentlige sparer på det. Det en sparer på, er å bli enige om hvilke oppgaver det offentlige ikke lenger skal ha. Men det er ikke særlig mange punkter på partienes lister over hva det offentlige ikke lenger skal ha ansvar for.

Byråkratikostnader

En kan imidlertid spare en god del på det byråkratiet som har vokst fram rundt fylkesmennene, dersom en i større grad gir kommunene frihet til gjøre som de vil på flere områder. Større makt til laveste ledd, er en sikker metode for reduserte byråkratikostnader.

Mens Høyre opptrer i sin spesialøvelse «konkurranseutsetting», kan Klassekampen fortelle hvor ille det kan gå. Det gikk et ras på fylkesvei 503 i Telemark i september. To måneder seinere har en ikke fått utbedret veien. Staten vegvesen har ikke lenger folk som kan gjøre jobben. Den gamle drifts -og vedlikeholdsavdelingen er blitt til Mesta som må konkurrere om oppdrag. Det er slik det skal være i følge New Public Management. Noen skal gi oppdraget, noen andre skal utføre det. Det er den som kan gjøre det billigst som skal få oppdraget. Da må det konkurranse til. Først må det lages en tydelig anbudsbeskrivelse, så må oppdraget lyses ut (er det stor nok, skal hele EU kunne konkurrere om det), så skal anbudene gjennomgås, det skal lages anbudsprotokoll, deretter skal oppdraget tildeles og så skal jobben gjøres Det tar selvsagt litt tid fra den som får oppdraget kommer i gang med jobben. Det er ikke slik at man hiver det en har i hendene for å reparere et lite veistykke.

Gjøre jobben selv

Det er ikke rart det tar tid. Avdelingsdirektør Kjell Solheim i Vegvesenet i Telemark, sier til Klassekampen at de vet utmerket godt hva som skal gjøres og hvordan det må gjøres. Hadde de hatt egne folk, hadde dette vært fikset for lengst, sier han. Det er det ingen grunn til å tvile på. Men det bryter med bestiller-utfører-modellen at Vegvesenet kunne hatt noen maskiner og en egen arbeidsstyrke for å ta seg av vedlikehold. Hvis det var slik, kunne en jo ikke vite om andre enn Vegvesenet kunne kjørt lastebilen raskere og gravd fortere med gravemaskinen slik at det ble så rimelig som mulig.

FrPs samferdselspolitiske talsmann, Bård Hoksrud, mener det er Statens Vegvesens skyld at man ikke har avtaler med entreprenører som kan starte arbeidet umiddelbart ved uforutsette hendelser. Han mener det må være mulig å tenke nytt om anbud.

Tenke nytt om anbud? Et anbud er et anbud. Mener Hoksrud at man skal inngå en avtale med et firma som skal være forpliktet til å ta denne typen akutt vedlikehold umiddelbart på timepris? Det blir ikke billig. Poenget med anbud er at det som skal utføres skal beskrives presist og flere gis anledning til å påta seg jobben. Dagens regler tillater ikke at Staten Vegvesen engasjerer den som kan ta en jobb raskes mulig på timepris og at man i ettertid kan sende en regning på flere millioner.

Bård Hoksrud må innse at han ikke kan få både i pose og sekk. Han vil ha systemet slik det er i dag, og da får det slike konsekvenser som på fylkesvei 503. Dette er et ineffektivt system. Det kan være mer effektivt å la Statens vegvesen holde seg med en liten vedlikeholdsavdeling som kunne tatt vedlikeholdet på noen strekninger og som kunne kastet seg rundt når det gikk ras eller det skjer andre utforutsette hendelser som fører til at en veibane kollapser.

I en del tilfeller det meste effektive og det som er i befolkningens interesse å legge prinsipper til side for å få gjort jobben.