– Covid 19-innsatsen får konsekvenser for FHI

– Den nye smittesporingsenheten i FHI vil helt sikkert profesjonalisere arbeidet med smittesporing, og vil være bra for Norge i den situasjonen vi er i, sier Marc Gayorfar, tillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) ved FHI. Men han er bekymret for hvor mye ressurser Covid 19 nå vil ta fra FHIs andre oppgaver.

– Det er allerede informert at mange av våre egne ansatte, både de 5-6 som i dag jobber direkte med smittesporing men trolig også tilsvarende flere andre medarbeidere, nå vil omdisponeres til dette teamet som sies å skal vokse til inntil 50 totalt. Omdisponering av egne ansatte har fordelen at det skjer fort og fleksibelt, men innebærer for den ansatte at de skal gjøre andre oppgaver enn de gjorde før, og dermed større press, sier Gayorfar.

Det er enormt mye omdisponering ved FHI, og etter min mening er det ikke forsvarlig på lengre sikt, dersom grunnbemanning ikke økes

Voldsom arbeidsbelastning

De ansatte ved Folkehelseinstituttet har virkelig fått merke koronakrisen på kroppen. I sommer kunne VG fortelle at ansatte ved FHI har hatt 19.000 timer med overtid i løpet av koronaperioden. 46 ganger mer enn året før. Detter tærer på de ansatte, påpeker den tillitsvalgte.

– FHI-ansatte er dedikerte og har trigget en imponerende dugnadsånd, men omfang av overtid og omdisponeringer er stort. Begge deler kan tære på de ansatte på lengre sikt, og Covid-19 situasjonen, og det påfølgende vaksinasjonsarbeidet ser slettes ikke ut til å være over før om ett til to år, sier Gayorfar.

–    Den nye enheten vil kunne være operativ i opp mot to år. Hva vil det bety for prioriteringene i FHI? 

– Det sier jo litt om hvor lenge denne krisen varer. Det er igjen denne problemstillingen med omprioritering og omdisponering som gir grunn til bekymring. Det er enormt mye omdisponering ved FHI, og etter min mening er det ikke forsvarlig på lengre sikt, dersom grunnbemanning ikke økes. Når vi har skjært ned til benet fra før på grunn av kutt som følge av regjeringens avbyråkratisering- og effektiviseringsreform, samt andre kutt og nedbemanningskrav fra den politiske ledelsen, så er det åpenbart at andre kjerneoppgaver må legges på is eller nedprioriteres, når så mange mennesker omdisponeres til Covid-19 relaterte oppgaver, mener Marc Gayorfar.

– Vi har ikke lengre noen oppgaver som kan nedprioriteres, så det vil ha konsekvenser på sikt dersom vår grunnbemanning ikke økes. Ekstra bevilgninger som er øremerket Covid-19 og er midlertidige vil ikke hjelpe, og vil kun medføre omprioritering av andre viktige oppgaver, påpeker han.

Gayofar forteller at FHI-ledelsen har startet et arbeid med å lage en oversikt over ressursbruk knyttet til de behovene instituttet har. Alle områder, spesielt område smittevern melder om behov for betydelig økt grunnbemanning, ifølge Gayofar.

– Omdisponering er ikke løsningen, selv om det er det FHI er nødt til å benytte seg mye av for å løse behovene, sier han.