Markedsøkonomien trenger strengere regulering

Svenske Kjell Nordström har i årevis vært noe av en guru for det moderne og framoverlente næringslivet.

Nå trenger vi mer politikk og mer reguleringer, sier han i et intervju med Dagens Perspektiv. Det norske kommunevalget er et eksempel på at folk er frustrerte, mener han.

Tirsdag i forrige uke våknet Norge opp til en politisk maktforskyvning på kommunenivå som har fått eksperter til å bruke kraftuttrykk som «Gigantenes fall» (VG), «Et politisk jordskjelv» og «Det Nye Norge» (VG og Dagbladet).

Dagen etter gjestet den svenske ledelseseksperten Kjell Nordström Oslo.

Politikk vil bli viktigere

Nordström er førsteamanuensis ved Stockholm Handelshøyskole, forfatter, foredragsholder og rangert blant de ti beste «Management thinkers» i verden. Han var Key Note Speaker på Salesforces årlige konferanse, og holdt foredrag om globalisering, urbanisering og digitalisering – de store megatrendene, de enorme endringene.

Framtidsforskeren mener det norske kommunevalget er et godt eksempel på at politikerne må begynne å tenke nytt. Det må de, for politikk kommer til å bli viktigere.

– Markedsøkonomien vil kreve hard regulering framover. Uregulert fungerer den ikke, det vet vi jo, sier Nordström til Dagens Perspektiv.

– Og etter tiår med privatisering og New Public Managment vil det bli mer behov for, og spillerom, for politikken. Mange av de store spørsmålene vi sliter med i dag behøver politiske løsninger, bedriftene kan ikke og skal ikke løse de selv. Samtidig kommer det til å kreve nytenkning, nye politiske løsninger som fungerer.

– Som Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger ...?

– Ja, altså, de fikk helt vanvittige resultater ved kommunevalget, eller? spør Nordström.

– 16 prosent i Bergen og 22 prosent i Alver kommune kan vel kalles det.

– Det viser det vi vet: Det har aldri vært så enkelt å starte en bevegelse som i dag. Finn noe som engasjerer, bruk teknologi, spre budskapet og samle folk om det. De grønne partiene er et eksempel, en bevegelse som startet i Tyskland som svar på en konkret miljøutfordring. I dag er det et politisk parti med stor betydning i hele Europa. 

Det har aldri vært så enkelt å starte en bevegelse som i dag

Det har aldri vært så enkelt å starte en bevegelse som i dag

Suksesshistorien Norden

Det er ikke akkurat noe nytt at nye problemstillinger fører til nye ideologer, minner Nordström om.

– Sosialismen var i sin tid et svar på konkrete utfordringer i den tiden da Norden var et lutfattig helvete på jord, der de fleste jobbet 12 - 14 timer dagen og ikke eide nåla i veggen. Og det er viktig å anerkjenne den rollen politikk har spilt i at Norden i dag, samlet sett, er verdens niende største økonomi.

Suksesshistorien Norden handler ifølge Nordström mye om tillit og modernitet.

– Vi stoler på hverandre, på institusjonene våre, politikerne, bankene. Du må nesten ha bodd andre steder for å skjønne hvor tillitsbasert det nordiske samfunnet egentlig er. Vi har også tradisjon for å være moderne, vi tar i bruk nye løsninger og er åpne for nye måter å tenke på.

Foodora-syklistene er begynnelsen på en ny underklasse som sykler rundt og ikke kan forsørge seg selv i gig-økonomien. Ny greie? Nei, takk du

Nei takk til ny underklasse

Nordström har tidligere skrevet bøker som «Funky Business« og «Karaoke kapitalisme».

– Nå vil du ha reguleringer og snakker varmt om sosialisme?

– Det er en evig match det der, mellom marked og politikk. Privatiseringen og liberaliseringen var i sin tid svar på det gjennomregulerte samfunnet vi levde i, med statlige foretak og et «stelt», lite fleksibelt, arbeidsmarked. Norden var den gang veldig frampå med å «push back politics» og med å privatisere. Det trengtes kanskje da? Nå har vi nye problemstillinger som krever nye løsninger.

– For å unngå flere folkelige protester og flere streiker?

– Altså Foodora-streiken er så interessant, og et godt eksempel på at vi trenger reguleringer.

– For her selges det inn at det å ha en sånn uregulert, usikker jobb som Foodora-syklist eller Uber-sjåfør er «en ny greie», en slags entreprenørvirksomhet. Hallo, «tjenare», de er vel ikke entreprenører? De er ansatte i et dårlig ansattforhold. Foodora-syklistene er begynnelsen på en ny underklasse som sykler rundt og ikke kan forsørge seg selv i gig-økonomien. Ny greie? Nei, takk du.

Nordström mener vi ser tendensene til et arbeidsmarked der folk må ha to, kanskje tre, jobber for å klare seg, også i Norden. Og sånn skal vi ikke ha det.

– Den nordiske suksessen er i stor grad bygget på tillit og dersom vi får en underklasse som det vi ser konturene av nå, vil det være totalt ødeleggende for denne tilliten, sier Nordström engasjert.

– Den tilliten vi har i Norden er et konkurransefortrinn vi ikke absolutt ikke har råd til å ødelegge.

Regulere med skatt

Samtidig kan ikke «de store spørsmålene» være den enkelte bedrifts ansvar, mener økonomen.

– «The business of business is business», som Milton Friedman sa, og det er relevant nå. Bedrifter bør konsentrere seg om å drive bedrift best mulig. Og så får de betale skatt som bidrag til fellesskapet.  

– Det har vært en tendens til at store tech-selskaper flytter overskudd til Irland eller Cayman Islands for å unngå skatt. I stedet setter de i gang «sosiale tiltak», som for eksempel å starte et barnesykehus eller noe.

– Skit i barnesykehuset og begynn å betale skatt i stedet, så kan staten drive fordelingspolitikk, som de gjør best, sier Kjell Nordström.

– I Frankrike ble det i sommer vedtatt en lov der man bestemte at de store algoritmeselskapene og tech-gigantene skal betale skatt av omsetning, og ikke av overskudd. Det er et eksempel på en politisk løsning som kan fungere, mener han.  

Dette er Kjell Nordström

Kjell Nordström har 20 års erfaring i å arbeide med globale bedrifter og har fungert som rådgiver eller konsulent for flere store multinasjonale bedrifter over hele verden. Han har doktorgrad i International Business fra Handelshøyskolen i Stockholm.

Mye av Nordström forskning og rådgivning fokuserer på områdene bedriftsstrategi, multinasjonale bedrifter og globalisering. Han har publisert tre bøker og et utall artikler om internasjonalisering av bedrifter.

Bøkene han har skrevet med sin nesten like kjente kollega Jonas Ridderstråle inkluderer blant annet «Funky Business» og «Karaoke Capitalism». Det er ingen overdrivelse å påstå at de begge er rebeller med viktige saker å få på bordet.

«Funky Business» er et manifest om hva vår tid krever av bedrifter og deres ledere. Boken har vært omtalt på CNN og CNBC og har blitt skrevet om i magasiner som Fortune, Fast Company, Time Magazine, Financial Times, Paris Match etc. Kjell har med «Funky Business» levert en internasjonal bestselger som hittil har blitt oversatt til mer enn 30 språk.

«Karaoke Capitalism» er et nytt manifest for hvordan du gjør det i en verden av karaoke- kapitalister. Problemet er at denne såkalte karaokeklubben er et hjem for institusjonalisert imitasjon – der det er kopiene som florerer – og vinner.

Siste bok i rekken er «Urban Express», som framhever storbyene som verdens viktigste motor for vekst og innovasjon – og også for fred og stabilitet. Mer enn 50 prosent av verdens befolkning bor nå i en by. Innen 2040 vil mellom 75 og 80 prosent av klodens mennesker bo i en av de 600 dominerende byområdene i verden, ifølge Nordström, som mener byene vil dominere totalt, og være stedet der all vesentlig utdanning, forskning og finanser finnes. De multinasjonale selskapene vil bli multi-urbane, og ulikheter mellom mennesker vi absorberes av storbyen selv.

Kjell Nordström har for øvrig vært ansvarlig for kurs i International Business på Handelshøyskolen i Stockholm og er en stek bidragsyter til skolens mest prestisjefylte managementprogram: «The Advanced Management Program» – «AMP». «AMP»-programmet lokker eliten av skandinaviske ledere tilbake til skolebenken, heter det i reklamen.