Full ordkrig mellom delingsøkonomi-professor og taxibransjen

Uber er ikke et delingsøkonomiselskap, og selskapets virksomhet i Norge – som nå er satt på pause – er ulovlig i henhold til norsk lov.

Det vedgår professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og leder av Center for Service Innovation (CSI), Tor Wallin Andreassen i en kronikk i Dagens Perspektiv denne uken.

Han har vært en av de fremste forkjemperne for selskapets eksistens i det norske markedet.

På den andre siden står Norges Taxiforbund, som lenge har drevet knallhard lobbyvirksomhet for å holde Uber og andre lignende tjenester borte fra deres domene.

– De har rett på begge punkter, men det er ikke poenget, skriver Andreassen.

Poenget er, ifølge den anerkjente professoren som også var medlem i regjeringens delingsøkonomiutvalg, at «Uber-lignende selskaper» står for noe nytt som kan utvikle persontransportnæringen i Norge – til glede for kundene.

– Da bør politikerne finne løsninger som gjør dem lovlig, mener han.

– Skremmende mangel på rettskaffenhet

Det får taxiforbundet, med redaktør Atle Hagtun i spissen, til å fyre på alle pluggene.

– Han mener altså det er synd at en virksomhet som er tatt for lovbrudd, og som har moms- og skatteunndragelser som konkurransefaktorer, må avvikle. Jeg mener det er en skremmende mangel på rettskaffenhet, skriver Hagtun i et svarinnlegg.

Han mener Ubers virksomhet også representerer det mye omtalte «løsarbeidersamfunnet», som LO og Arbeiderpartiet har vært ivrige på å advare mot. Hagtun insisterer på at «et tilbud om drosje til halv pris ikke er mulig hvis man mener at drosjesjåfører fortjener lønn for arbeidet og samtidig skal betale skatter og stadig høyere avgifter.»

Sammenblanding

Uber ble brukt som eksempel i delingsøkonomiutvalgets utredning. Hagtun mener derfor det er oppsiktsvekkende at Andreassen gir Taxiforbundet rett i at selskapet ikke hører hjemme i denne kategorien.

– Men det satt mange venner av Uber der (i utvalget, journ. anm.), som benyttet muligheten til å behandle yrkestransportloven, slik at Ubers piratvirksomhet skulle kunne belønnes med lovliggjøring, skriver Hagtun.

Han mener debatten om Uber har blitt en salig sammenblanding av transportpolitikk og delingsøkonomi. At Uber nå har satt sin virksomhet her til lands på pause, gir imidlertid grunnlag for å diskutere delingsøkonomi og transportpolitikk hver for seg, tror han.

Uvesentlige definisjoner

Andreassen er langt fra enig, og gjentar i en ny kronikk at han mener debatten ikke handler om hvorvidt Uber er delingsøkonomi eller ikke, ei heller om selskapet er lovlig eller ikke under nåværende regime.

– Poenget er at kundene og næringen går glipp av en mer innovativ og bedre løsning enn nåværende løyve-løsning ved at næringen insisterer på å beskytte det gamle mot det nye, skriver Andreassen, som fortsetter:

– Om denne løsningen heter Uber, Lyft, eller Haxi bryr jeg meg ikke om. Det jeg bryr meg om er at nåværende drosjeløsning gir en dårlig løsning for kundene, men god løsning for drosjeeierne. Slik kan det ikke være. Da mener jeg at politikerne må være ansvarlig å rydde opp i et marked som ikke fungerer slik vi alle ønsker det.