Frykter toppstyrt fjernpoliti

Sigve Bolstad viser til lignende reformer i Danmark og Sverige, som har møtt en storm med kritikk etter at de ble rullet ut for få år siden. Og det er ikke småtterier Bolstads skandinaviske kolleger har av advarsler til sine norske reformkamerater.

De kaller den nærpolitireform, men jeg frykter det kan ende i en fjernpolitireform

Ifølge fagbladet Politiforum sier leder av det danske Politiforbundet, Claus Oxfeldt, at politiet i Danmark er styrt av «McKinsey-konsulenter».

– Konsulentselskaper som McKinsey er totalt ødeleggende for etater som politiet. Vi bruker pengene på å finansiere voksende lag med akademikere og konsulenter, på bekostning av politifolk, tordnet Oxfeldt fra talerstolen da han besøkte det norske politiforbundets landsmøte nylig.

– I Danmark har konsulentene tatt over organiseringen av politiet. Dansk politi må slutte med forebygging fordi det ikke kan måles. Og i Sverige… der  ser det ut til at alt nærmest har nærmest gått rett utfor stupet. Begge steder har politiet fjernet seg fra publikum, sier Bolstad.

Sigve Bolstad frykter at den norske politireformen skal få lignende konsekvenser.

– Det er først og fremst politidistriktene som skal løse samfunnsoppdraget og de blir nesten alltid den tapende part. – De kaller den nærpolitireform, men jeg frykter det kan ende i en fjernpolitireform.

– De sier vi skal være mer tilstede der folk bor og ferdes. Jeg ser ikke hvordan det skal gå. Jeg er redd politiet ender opp med å være mer til stede andre steder. Politibilen blir nå definert som arbeidssted. Det blir mye gjennomfartstrafikk fra norsk politi i tiden som kommer, ser det ut til.

LES MER:

• Politireformen​: Antall politistasjoner og lensmannskontor foreslås halvert
• POD: Nå går vi inn i en kritisk fase
• Riksadvokaten: – Må finne rett balanse
• Juristforbundet: Erfarne jurister vurderer å slutte i politiet
• Erfaringer fra naboene: Reform-fiasko i Sverige og Danmark

Toppstyrt reformarbeid

Bolstad snakker om at der reformarbeidet står i dag, så holder man på med såkalt ressursutsetting. Det vil si at Politidirektoratet sammen med de 12 politimestrene nå bemanner det nye politi-Norge – på papiret.

Han viser til Tromsø som eksempel:

– Der ble det for eksempel foreslått at man først skulle bemanne de funksjonelle enhetene, altså enheter som skal ha distriktsovergripende oppgaver, slik som økoteam, operasjonssentral, politimesterens stab og så videre.  Deretter tok man for seg de geografiske enhetene.

– Konsekvensen ble at det nesten ikke var politifolk igjen til å bemanne lensmannskontorer og politistasjoner.

Mindre medbestemmelse

Sigve Bolstad viser til det såkalte medbestemmelsesbarometeret, en gjennomgang av medarbeideres medbestemmelser på norske arbeidsplasser som Arbeidsforskningsinstituttet nylig presenterte. Der kom det fram at norske arbeidstakeres følelse av reell innflytelse og medbestemmelse på egen arbeidssituasjon i 2016 er synkende sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 2009.

I 2009 mente 89 prosent av arbeidstakerne i utvalgte bransjer at de hadde stor innflytelse på egen arbeidssituasjon. I 2016 har denne andelen falt til  77 prosent. 

Medbestemmelsen og innflytelsen til norske arbeidstakere er synkende, konkluderer Arbeidsforskningsinstituttet.

Og av de yrkesgruppene som har lavest innflytelse på egen arbeidssituasjon, finne vi politifolk (gruppert sammen med «forsvar og rettsvesen»).

I 2016 mente 69 prosent av dem at de hadde stor eller nokså stor innflytelse på egen arbeidssituasjon. Til sammenligning mente 83 prosent av forskerne det samme og hele 82 prosent av de butikkansatte.

Når det kommer til innflytelsen på styring og organisering av egen virksomheten er også forskjellene store mellom de ulike bransjene. Og også her viser studien fra Arbeidsforskningsinstituttet at politiet kommer dårligst ut når det gjelder innflytelse (se figur).

Sigve Bolstad mener denne tendensen også kommer til uttrykk i arbeidet med politireformen.

– Både sentralt og gjennom våre tillitsvalgte ser vi at ting er forsøkt bestemt og løpet lagt allerede før vi som tillitsvalgte kommer inn i bildet. Da må vi først kjempe for retten vår til medbestemmelse, før vi kan formidle synspunktene våre, sier Bolstad.

Det er først og fremst politidistriktene som skal løse samfunnsoppdraget og de blir nesten alltid den tapende part

Høyt spill

– POD og politikerne i Justisdepartementet spiller et høyt spill med politireformen. Og med kun 12 politimestere vil det bli tøffere for politiet å stå i mot politisk press, sier Bolstad.

Generelt sett nyter norsk politi ekstrem høy tillit i befolkningen ifølge Sigve Bolstad.

– Så kom 22. juli 2011 som viste at mye var sårbart i norsk politi.

– Vi får inderlig håpe at politireformen ikke bidrar til å fjerne politiet ytterligere fra publikum og at tilliten ikke svekkes. Det har vi i alle fall ikke råd til.