De store ønskers plan

Knut Arild Hareide skal ha ros for at han tok fatt i arbreidet for å omgjøre Nasjonal Transportplan (NTP) fra et luftslott til noe som begynner å ligne på en plan for utbygging av samferdsel de neste 12 årene.

Regjeringen har nå fått flertall for planen etter at Frp fikk gjennomslag for å plusse på 5 milliarder kroner.

Frp må ha satt nasjonal rekord i manglende gjennomslag for opprinnelig krav. De ville plusse på 400 milliarder.

Frps samferdselspolitiske talsperson Bård Hoksrud sier til E24 at det er «grisedårlig» at regjeringen ikke klarer å levere annet enn knapper og glansbilder med den nye transportplanen.

Mindretallet i komiteen disker opp med 173 ulike forslag i innstillingen fra Tranportkomiteen.

Det er ti ganger mer enn forrige gang Stortinget behandlet Nasjonal transportplan. Rene ønskekonserten.

NTP som ønskeliste lever tydeligvis i beste velgående, i alle fall om de rødgrønne får planen i hendene.

Men ender de rødgrønne med regjeringsmakten til høsten, tar det ikke lang tid før de må henge NTP til tørk i realismens ubehagelige vind.

Ender de rødgrønne med regjeringsmakten til høsten, tar det ikke lang tid før de må henge NTP til tørk i realismens ubehagelige vind

Planen er på 1200 milliarder kroner.En skulle tro det ville holde i en situasjon der regjeringen snakker med stort alvor om at det må strammes inn framover.

Men et par måneder før et valg er det ikke grenser for hvor ekstra mange milliarder opposisjonen ser for seg at de vil bruke på samferdsel.

Fergefri E39 ligger inne. Det gjør ikke dobbelt jenrnbanespor helt til Halden, Skien og Lillehammer, det såkalte InterCity-triangelet.

Heller ikke Nord Norge-banen er på skinner.

De rødgrønne brenner for jernbane. Her går argumentasjonen litt på tomgang ettersom de ikke tar inn over seg at store deler av trafikken på veien framover vil være el-biler.

Hareide understreker at transportplanen baserer seg på at Norge skal nå klimamålene og viser til at transporten på veiene vil bli grønnere.

Om opposisjonen vil hive innpå et par hundre milliarder til, kan dette kanskje forsvares samfunnsøkonomisk om de brukes på jernbane østpå fordi det er så mange reisende her.

Hvis det kollektive reisetilbudet ut og inn av Oslo forbedres, kan det lette presset på hovedstaden. Langt flere kan bo langt unna om det ikke tar mer enn 40 minutter med tog til Oslo.

Som valgkampsak fungerer Nord Norge-banen for de rødgrønne. De har sagt ja til at den skal bygges. I realiteten har de bare sagt ja til at saken skal utredes.

Mulighetene for å vende om før det er for seint er gode.

Banen fra Fauske til Tromsø er kostnadsberegnet til 133 milliarder kroner. Knut Arild Hareide sier det vil koste langt mer enn det.

Selv om en antar at flere hundre tusen vil reise med jernbanen hvert år, blir det sporet neppe samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Når det går opp for Nord-Norge at de knapt vil få bevilgninger til andre samferdselstiltak i landsdelen om denne jernbanestrekningen prioriteres, vil saken ikke være like opplag for politikerne nordfra.

Det som kan vises seg å bli særdeles krevende, er å forsvare utbyggingen til Tromsø ut fra miljø- og klimahensyn.

Mye uberørt natur vil bli ødelagt. Utbyggingen vil føre til enorme mengder klimautslipp. Står jernbanen ferdig om 20 år, må vi regne med at det er mest el-biler som kjører på veien og at vi også har fått fly som går på strøm eller hydrogen.

Det betyr at en utbygging av Nord Norge- banen sannsynligvis vil gi stygge minuser i klimaregnskapet i hele dette århundre.