Nummeret før hykleri

Opposisjonen gjorde det i høst klart at de ikke har tillit til Olemic Thommessen som stortingspresident. De mener selvsagt han burde ha trukket seg for lengst. Jonas Gahr Støre serverer gammelt nytt når han igjen ber Thommessen om å trekke seg. Han synes det er merkelig at Høyre ikke rydder opp, og opplyser samtidig at Arbeiderpartiet har skiftet ut sine medlemmer av Stortingets presidentskap. Det stemmer at Ap har nye folk i presidentskapet. De som satt der i forrige periode er ikke lenger på Stortinget.

Støre mener Thommessen bør trekke seg, ikke fordi han har skyld, men for å ta ansvar. Hvis det ender med at Thommessen må trekke seg, vil det være på grunn av at flertallet mener han ikke har gjort jobben sin. Han har sviktet ved ikke å følge opp byggeprosjektet slik det er rimelig å forvente. Dette har fått som konsekvens at det er brukt hundrevis av millioner kroner på noe Stortinget ikke har vært klar over. Alle andre politikere på Stortinget går fri. Det er bare Thommessen bjella skal henges på.

Det er bare Thommessen bjella skal henges på

Opposisjonen mener Thommessen har et personlig ansvar som ingen andre har. Å gi ham sparken uten å si at han har skyld, blir meningsløst. Thommessen har ikke tatt noen avgjørelser alene. Det er ingen dissens i presidentskapet. Partilederne har kjent til kostnadsoverskridelsene i to år. Men de har ikke tråkket på bremsen. Partilederne har hatt flere muligheter til å nedskalere prosjektet og redusere byggekostandne. Stortinget vil ha utbyggingen slik den blir. Det får koste det som det koster. Det er saken.

Abid Raja var en sterk kritiker av byggeoverskridelsene og mente til Olemic Thommesen burde trekke seg. Det stikker ikke dypere enn at han sa ja til å bli visepresident da anledningen bød seg i høst. En skulle da tro at Raja, som endatil er jurist, ville stupt ned i saken for å få full oversikt og skjøtte sitt ansvar for at prosjektet blir rodd i land på en god måte. Men Raja og de andre i presidentskapet har gjort som Thommessen. De har bedt Stortingets direktør om å bli løpende orientert. De har ikke selv oppsøkt kontorene til økonomisjef og prosjektleder for å få siste nytt. Hvorfor går ikke Raja ut å forsvarer hvordan presidentskapet har behandlet saken siden i høst?

Stortingets presidentskap sørget for at Ida Børresen trakk seg som direktør fordi hun ikke sørget for å informere presidentskapet om den økonomiske utviklingen. Hun har ikke gjort jobben sin godt nok. Hun har skyld i at presidentskapet ble for sent informert. Presidentskapet har tatt ansvar ved å sørge for at informasjonssvikten fikk konsekvenser. De har skaffet seg en ny direktør som de regner med vil være pinlig nøye med rapporteringen.

Mangelfull informasjon om de siste overskridelsene har fått konsekvenser. Skal noen trekke seg, må det være hele presidentskapet, fordi det ikke er noen her som har et individuelt ansvar. Det er et kollektivt organ.

Politikere og kommentatorer hyler opp at Stortinget må sørge for å bringe seg ut av den tillitskrisen som har oppstått. «Det er KrFs vippeposisjon som kan komme til å avgjøre om Stortinget kommer seg ut av den alvorlige tillitskrisen denne skandalen har skapt. Det er en av de viktigste avgjørelsene Knut Arild Hareide har fått i fanget i sin ledertid», skriver redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten i dag.

Dette burde være en enkel sak for Hareide å ta stilling til. Det er en kortslutning å tro at Stortingets tillitskrise er over om Knut Arild Hareide utpeker Olemic Thommessen til rikssyndebukk. En får ikke folk til å tro at Thommesen er problemet og at tilliten til Stortinget øker om han blir ryddet av veien.

Det foregår et svarteperspill på Stortinget. Hykleriet ligger like rundt hjørnet

Det foregår et svarteperspill på Stortinget. Hykleriet ligger like rundt hjørnet. Hykleriet oppstår når noen gir inntrykk av å ha kvaliteter de ikke har. Den som hykler framstår som bedre enn andre, mer moralsk, kompetent og ansvarsfull. Er det noe KrF bør holde en armlengdes avstand til, er det hykleriet.

Regjeringen har et syn, opposisjonen et annet. KrF valgte å støtte regjeringen ved forrige korsvei. Om Knut Arild Hareide skulle skifte side og vrake Thommessen, vil det lukte fariseisme lang vei. Fariseerne var lovkyndige og eksperter på hvordan alt skulle være i teorien. I praksis laget de et system som ikke fungerte, for virkeligheten lot seg ikke fange inn i deres system.

Knut Arild Hareide bør holde en tale til Stortinget om kollektivt ansvar. Det er Stortinget som kollektiv som har sviktet. Det er ikke én enkelt som skal bære skylden. Dette har med redelighet å gjøre.   

Når en vil snakke om ansvar i politikken, beveger man seg inn i forvirringens terreng. Jens Stoltenberg trakk seg ikke som statsminister etter 22. juli. Daværende justisminister, Knut Storberget, tilbød seg å gå av. Det ville ikke Stoltenberg. De valgte å ta ansvar ved å bli sittende. De så ikke noe poeng i å trekke seg for å vise at de tok ansvar. Opposisjonen fremmet heller ikke noe mistillitsforslag.

Slik er det i politikken. Der tar man ikke ansvar ved å trekke seg fordi noen synes man bør det. Det er velgerne en står ansvarlig overfor. Hvis politikere bryter regler eller lover, kan det bety at de må trekke seg. Da skjer det fordi de selv erkjenner skyld eller deres overordne mener de har oppført seg på en måte som har gjort at de har mistet tillit. 

Erna Solberg holder en vernende hånd over Olemic Thommessen. De hendene kan Knut Arild Hareide ta bort. Dette er blitt en stor sak. Det er snakk om store penger, men i realiteten en liten sak. Velgerne bryr seg lite om politisk spill. Det er ingen god sak for KrF å profilere seg på. Og en vil ikke spare en eneste krone i byggeregnskapet om det er noen andre enn Olemic Thommessen som er president.