Foto

Den lave kvinneandelen blant styreledere er dessverre ikke noe som gjelder kun de børsnoterte selskapene, konstaterer Frode Solberg, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI. (Foto: Handelshøyskolen BI) 

Styreekspert: – Kvinnekvotering til AS-styrene bør også gjelde de minste selskapene

Publisert: 19. august 2022 kl 10.52
Oppdatert: 19. august 2022 kl 10.52

­Frode Solberg er høyskolelektor i forretningsutvikling og styrearbeid ved Handelshøyskolen BI, forfatter av boken «Styrearbeid, styreutvikling og styreledelse» og har holdt kurs i styrearbeid i 30 år. Han har også selv erfaring som leder og styreleder.

Solberg går lenger enn de fleste i å omfavne næringsministeren Jan Christian Vestres kommende høringsforslag om kjønnskvotering til styrene i aksjeselskapene.

Statsråden har signalisert at de vurderer skille mellom selskaper av ulik størrelse, med tanke på at et eventuelt kravet om kvotering kan oppleves som krevende for de minste bedriftene.

Solberg mener på sin side at et eventuelt kvoteringskrav bør omfatte alle aksjeselskaper, herunder de små selskapene.

Kritisk til «enestyrene»

– Kvotering er et glimrende forslag. Ikke bare for å få flere dyktige kvinner inn i styrene, men også for å øke oppmerksomheten rundt styrefunksjonen.

Saken fortsetter under annonsen

– Det er positivt hvis dette samtidig kan redusere antallet «enestyrer»; der eier, styret og daglig leder er en og samme person, sier Solberg, som etterlyser en debatt om antallet styremedlemmer i AS-styrer.

I dag er kravet minst ett styremedlem. Solberg mener kravet burde vært minst tre.

– Det er de minste selskapene med enestyre som dominerer konkursstatistikkene. En liten virksomhet trenger mer enn noen andre å ha flere ressurser å trekke på.  
 

Kjønnskvotering til styrene i aksjeselskaper

Styrke styrene

Solberg er klar på at det er behov for å styrke styrene i de minste virksomhetene.

Han viser til at små AS møter mange formelle krav og må forholde seg til en del av de samme rapporteringskravene som de store. De små har ikke de samme administrative lederressursene som de store, og Solberg mener derfor at styret er en nøkkel for å få økt lederressursene.

Saken fortsetter under annonsen

– Styret skal ikke være bare en papirfunksjon. Kompetente styrer som faktisk bidrar til utviklingen av bedriftene, er avgjørende framover.

– Kvotering alene er ikke nok for å bedre styrefunksjonen, men det er et skritt i riktig retning. Dette handler både om å få dyktige damer inn i styrene og om å forbedre styrefunksjonen som sådan.

Kjøper ikke motargumentene

Hvis småbedriftseiere er misfornøyde med et eventuelt kvoteringskrav, kan de velge å gå over til enkeltpersonforetak for å slippe kravet, mener Solberg.

– Men hvis de da mener at enkeltpersonforetak medfører for høy risiko, så er mitt svar at hvis det ligger så mye risiko i selskapet; da er det virkelig behov for flere folk i styret, sier han.

En annen mulig måte å «omgå» flere kvinner i styret på, er å sette inn kvinner fra familien som bare er styremedlemmer på papiret. Det vil skje, tror Solberg.

– Men hvis kvotering kan gi en reell forbedring i 10-15 prosent av styrene i de minste selskapene, så er det stor forbedring.

Saken fortsetter under annonsen

– En mulighet

Høyskolelektoren kjøper heller ikke mer prinsipielle motargumenter, som at et eventuelt kvoteringskrav gjør at eierne mister retten til å selv bestemme hvem som skal sitte i styret.  

– Eierne er suverene i å bestemme hvilke personer de vil ha inn i styrene. Kvinner med kompetanse finnes det nok av.

– Hvis kvoteringskravet kommer, bør aksjonærene se på det som en mulighet til å få styrket styret – og ledelseskompetansen i bedriften.