LO: Tillitsreform og private leverandører er en dårlig kombo

− Tillitsreformen bør inneholde en styringsmekanisme som gjør at fagfolk kan utføre sine arbeidsoppgaver ut fra egen faglighet og med mindre rapportering og kontroll. Jeg ser på tillitsreform som en motsetning til New Public Management.

Det sier nestlederen i LO, Roger Heimli, til Dagens Perspektiv. Heimli er LOs mann i arbeidet med tillitsreformen.

− Det startet med at tidligere LO-leder Hans Christian Gabrielsen ba meg skrive ned tre, fire kulepunkter om hva en slik reform egentlig dreide seg om, sier Heimli. Siden er det blitt noen notater om tematikken, der LO har konkretisert hva de ønsker seg i en slik reform.

Og i de notatene er det følgende tre hovedpilarer i en tillitsreform slik LO ser det:

• Tillit mellom partene i arbeidslivet: Samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse er grunnleggende for den norske modellen. Hovedavtalene og partsforholdet må derfor være de grunnleggende redskapene for en tillitsmodell. Medbestemmelse og et godt partssamarbeid i de enkelte virksomhetene vil samtidig danne et bedre faglig grunnlag for styring av offentlig sektor.

• Tillit til de ansattes kompetanse og faglighet: Faglighet og kompetanse ligger til grunn for tillitsmodellen. De ansatte skal få bruke sin fagkompetanse og sitt skjønn i oppgaveløsningen. Offentlig sektor må inneha riktig kompetanse for å løse samfunnsoppdraget. Derfor henger en tillitsmodell sammen med systematisk kompetanseutvikling og kompetanseheving.

• Tillit mellom politikere, ansatte og innbyggere: Tillitsmodellen skal bidra til å styrke velferden, og innbyggerne i hele landet skal få de tjenestene de har krav på og behov for. Det skal fortsatt være folkevalgtes styring som ligger til grunn for offentlig sektors arbeid og prioriteringer, og de folkevalgte skal sette de overordnede målene for at offentlig sektor kan løse samfunnsoppdraget. Innbyggerne skal ha innflytelse på tjenestene, både gjennom det demokratiske systemet og gjennom en god dialog i utformingen av tjenestene.

LO mener at alle virksomheter i staten bør igangsette et arbeid med tillitsreformen i året som kommer. Det bør samtidig legges opp til at alle kommuner og fylkeskommuner som ønsker det gjør det samtidig.

Målet for LO er at tillitsreformen skal munne ut i en god og varig tillitsmodell.

Jeg ser på tillitsreform som en motsetning til New Public Management

Rammestyring, ikke detaljstyring

− Det er mye om de ansatte og de tillitsvalgte her. Man trenger kanskje ikke ledelse mer, eller…?

− Dette betyr selvsagt ikke at det er fritt fram for alle til å «gjøre som de vil». Det er de voldsomme rapporteringskravene og den detaljerte kontrollen vi vil til livs.

− Men skal da LO sentralt bestemme hva som skal skje lokalt i alle landets kommuner?

− Nei. Her finnes ikke én mal. Her er ingen «one size fits all». Sentral styring bør kun gjøres med overordnede mål. Så må de ulike etatene sette seg ned å se hva dette betyr for dem. Det samme må gjøres i kommune. Det er et stort stykke arbeid som må gjøres for å få denne reformen på plass, sier Heimli, og understreker:

− Bare så det er sagt. LO ønsker seg rammestyring av kommunene, ikke detaljstyring.

Roger Heimli mener samfunnet blir stadig mer rettighetsstyrt, og en del av denne rettighetsstyringen er også nødvendig. Men likevel er det mye unødvendig kontroll og rapporteringskrav, mener han og resten av LO.

− Det må vi luke vekk. Det trengs ikke strekkoderegistrering og stoppeklokke i hjemmesykepleien. En saksbehandler i Nav bør ikke måles på hvor mange klienter som er innom kontoret i løpet av en dag.

Vil bli bedre tjenester

− Vi mener at ved å styrke de ansattes interesser og innflytelse over egen arbeidsdag, så skaper man også bedre tjenester. Ansatte som får utøve sitt eget fag blir mer engasjerte og motiverte. Da gjør de også en bedre jobb, noe som vil resultere i bedre tjenester, mener Heimli.

− Men det hender jo at en bruker av en tjeneste har behov som ikke nødvendigvis er sammenfallende med ansattes interesser? For eksempel at beboere ved en kommunal omsorgsbolig ønsker å gå på kino eller på besøk på kvelder og i helgene, da bemanningen er på et minimum, mens det er «tjukt av folk» på jobb på dagtid, da beboerne gjerne er på jobb eller skole?

− Slike problemstillinger blir alltid et tema, og dette er saker som må tas lokalt. Igjen handler det om at det ikke nytter med løsninger av typen «one size fits all». Vi må ha dialog lokalt innenfor det regelverket vi allerede har. Verken regjeringen eller vi i LO vil ha rigide regler som skal gjelde alle. Det er klart det er rom for å løse slike problemstillinger.

Tillitsreform og en privat aktør på en fireårskontrakt der målet er å vinne kontrakten en gang til, er en dårlig kombo.

Private og velferd er dårlig kombo

− Kan du forklare hvorfor private leverandører ikke har noe i en tillitsreform å gjøre? Jeg ser at det er en politisk sak, men hvorfor er det nødvendig å redusere antall private velferdsaktører for å skape økt tillit?

− Tillitsreform og en privat aktør på en fireårskontrakt der målet er å vinne kontrakten en gang til, er en dårlig kombo. Det er ikke noe feil i å jobbe for nye kontrakter. Men det passer bedre i industri og varehandel enn i eldreomsorgen, for å si det sånn, sier Heimli.

Det er ikke mulig å ha en tillitsbasert styring av oppgaver som er satt ut til kommersielle private aktører, mener Heimli og LO. I sitt eget notat om hvordan LO ser for seg en tillitsreform vies det stor plass til de negative konsekvensene av private aktører: «Privatisering, outsourcing og konkurranseutsetting øker koordineringsproblemene på tvers av virksomheter. Dermed svekkes muligheten for helhetlig styring. Dette er negativt fra et samfunnsperspektiv, og for den enkelte bruker», heter det.

Et annet argument er at selv om det kontraktfestes hvilke tjenester som skal ytes ved konkurranseutsetting eller outsourcing, så viser det seg ofte at de private virksomhetene kutter i bemanning og andre kostnader for å kunne få overskudd av driften.

«Når private sykehjem kaller bemanningsplaner for forretningshemmeligheter, kan verken lokale politikere, ansatte eller innbyggere få godt nok innsyn i hvordan konkurranseutsatte sykehjem drives. Istedenfor at sykehjem kan lære av hverandre, blir driftsmetodene hemmeligholdt», skriver LO i notatet som er ført i pennen av Roger Heimli.

Det viktigste er at vi ser en kulturendring av ledelsesfilosofien og den unødvendige rapporteringen

Ledelse

− Hva er det viktigste å få på plass for at en tillitsreform skal kunne «virke» best mulig, sett fra ditt ståsted?

− Det viktigste er at vi ser en kulturendring av ledelsesfilosofien og den unødvendige rapporteringen, sier Roger Heimli.

I LO-notatet står det:

«Tillitsmodellen må være et fundament i all lederutdanning og lederrekruttering for offentlig sektor. Ledere må vite hvordan hovedavtalene og arbeidsmiljøloven forutsetter tett samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Samtidig må lederne også ha kunnskap om det fagfeltet og de tjenestene de skal lede, hvis ikke blir det lett måltall og rapportering som blir det eneste styringsverktøyet».

− Tillitsreformen handler jo om ledelse. Og den begynner med regjeringen, men er en kontinuerlig prosess for en større kulturendring, sier nestleder i LO, Roger Heimli.