Mari Teigen, leder for Core – senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.
Anita Myklemyr
Kvinnekvotering til AS-styrene: Men er kvotering lønnsomt?
Mandag sendte næringsminister Jan Christian Vestre ut et tidligere varslet forslag om utvidet lovpålagt kvotering av kvinner til styrer ut på høring. Det betyr at det blir kvotering av kvinner også til styrer i aksjeselskaper.
Modellen er lovkravet som allerede finnes for styrene til allmennaksjeselskapene (ASA) og statlige selskaper. I ASA-ene er kravet minst 40 prosent kvinner i styrene.
I utvidelsen av loven legges det opp til at lovkravet ikke skal gjelde de minste aksjeselskapene. Hvor grensen for hvem som skal omfattes skal gå, er noe av det som diskuteres i høringen. Les mer om detaljene i forslaget her: Lovpålagt kvotering til AS-styrene ut på høring: Vestre legger opp til at de minste bedriftene slipper.
Næringsminister Jan Christian Vestre og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen orienterte denne uken om lovforslaget for bedre kjønnsrepresentasjon i ledelsen i norske selskaper.
Terje Bendiksby / NTB
Bruker bunnlinja som argument
På et frokostmøte om det kommende lovkravet, viste næringsministeren til forskning som viser positiv samvariasjon mellom verdiskaping og mangfold og likestilling. «Det betyr at det er god butikk å drive med mangfold og likestilling, bedriftene får det igjen på bunnlinjen», sa Vestre. «Veien hit er brolagt med forslag som viser at likestilling lønner seg», supplerte kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen. Også hun viste til bunnlinjen. Det kunne høres enkelt ut, men – dette er ikke helt «rett fram».
Forskerne og finansprofessorene Karin Thorburn (NHH) og Bjørn E. Eckbo (Tuck School of Business) publiserte sammen med Knyt Nygaard (OsloMet) tidligere i år en stor studie av norsk styrekvotering i Harvard Business Law Review. Der hentet de inn og brukte måltall for lønnsomhet og aksjonærverdier, og kjørte omfattende statistiske analyser der de korrigerte for andre faktorer som påvirker finansmarkedene og selskapene. De gikk også nøye igjennom studier gjort av andre.
Et hovedfunn er at kvinnekvotering ikke har noen effekt på lønnsomhet, verken i positiv eller negativ retning, har Thorburn tidligere forklart i Dagens Perspektiv. Finansprofessoren er for kjønnsbalanse og regler som bidrar til mer likestilling i de største selskapene, men mener det først og fremst handler om hvorvidt vi ønsker å ha et kjønnsbalansert samfunn eller ikke.
Vil vi ha et samfunn der kvinnene holdes utenfor maktposisjonene i styrerommene? spør Karin Thorburn, professor i finans ved NHH.
Halvor Grøstad, NHHS
Sprikende påstander
Sammen med høringsnotatet regjeringen offentliggjorde denne uken, publiserte de en kunnskapsoversikt om kjønnsbalanse i styre og ledelse ført i pennen av Mari Teigen; leder for Core – senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.
Teigen skriver: «Studier av sammenhengen mellom regulering av kjønnsrepresentasjon i styrer og virksomheters lønnsomhet varierer. En mye omtalt studie finner en negativ sammenheng, mens andre studier finner at slik regulering ikke påvirker lønnsomheten. Målt på andre måter peker samvariasjon mellom kjønnsbalanse og mangfold og lønnsomhet i retning av at de mest lønnsomme selskapene oftere har kjønnsbalanse og mangfold i ledergruppen».
– Har et samfunnsansvar
I Core topplederbarometer 2022 måles kjønnsfordeling i styrer og ledelse i de 200 største selskapene i Norge. Tallene viser at kvinneandelen i styrer med lovpålagt kvotering er 44 prosent, mens styrer i selskaper uten lovkrav bare har 21 prosent kvinner. 33 av de 200 selskapene i undersøkelsen hadde kun menn i styret. Teigen sier til Dagens Perspektiv hun synes det er rimelig å utvide den lovpålagte kvoteringen til styrer til å gjelde også de største aksjeselskapene, i tillegg til ASA-er og offentlige selskaper.
– Store selskaper har makt og er sentrale aktører i lokalsamfunnene. De har et samfunnsansvar som strekker seg utover det rent økonomiske, sier hun.
– Men er kvotering lønnsomt? Hva sier forskningen?
– Forskere har forsøkt å undersøke direkte årsak og virkning; om flere kvinner i styret fører til økt lønnsomhet. Det kalles kausale sammenheng, og det finner man ikke. Det er imidlertid flere studier som viser samvariasjon, det vil si at de mest lønnsomme bedriftene over tid også hadde mer mangfold og kjønnsbalanse i styrer og ledelse. Man vet altså ikke om det er noen sammenheng mellom faktorene, om det ene fører til det andre, eller hvilken vei sammenhengene eventuelt går, sier forskeren.
Det store bildet
– Men hvis vi ser på det store bildet, og ikke bare på enkeltbedrifter, så tenker jeg at kjønnsbalanse kan påvirke samfunn og verdiskaping, sier Teigen. – Hvis det bare hadde vært menn som representerte næringslivet, kan man tenke at det ville hatt en negativ virkning på kvinners vilje til å satse og bruke sine evner i den sektoren. Og kvinners yrkesdeltagelse påvirker verdiskaping, bruttonasjonalproduktet. Dét vet vi fra forskningen. Men selv er Teigen mest opptatt av andre argumenter for mangfold.
– Utviklingen i retning økt kjønnsbalanse i styrene går veldig sakte i store selskaper uten lovkrav og store bedrifter har et ekstra samfunnsansvar. Det er gode nok argumenter for meg for et utvidet krav om kjønnsbalanse i styrene.
Likestillingsforsker Mari Teigen har fulgt utviklingen i maktposisjoner i styrer og ledelse i over mange år.
Anita Myklemyr
