Kommune-Norge trenger 46.000 flere årsverk de neste ti årene

Over halvparten av kommunene i KS’ undersøkelse sier det er «meget utfordrende» å rekruttere sykepleiere. Også annet helsepersonell er det utfordrende å rekruttere.

Foto

Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS. (Foto: KS)

– For å opprettholde dagens nivå på kommunenes tjenester, trengs det 46.000 flere årsverk de neste ti årene, viser KS’ framskrivinger, sier Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS.

KS og kommunene samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene og staten for å utdanne, rekruttere, mobilisere og beholde helsepersonell i kommunene. «Jobbvinner» og «Menn i helse» er to av prosjektene.

– Men det er ikke mulig å rekruttere seg ut av disse utfordringene. Innovasjon i organiseringen av arbeidet, for eksempel bedre oppgavedeling mellom yrkesgrupper, og i bruk av velferdsteknologi vil kunne redusere noe av dette store arbeidskraftbehovet, sier Roxrud Leinhardt.

Heltidskultur er et annen viktig innsatsområde. Dette jobber blant annet Tørn-prosjektet i KS med.

Men det er ikke mulig å rekruttere seg ut av disse utfordringen

Dobbel overtidsbetaling

– Opplever kommunesektoren at ansatt bytter jobb som følge av vanskelige arbeidsforhold under pandemien?

– Veldig mange ansatte i kommunene har gjort en formidabel innsats under pandemien. Når det nå nærmer seg to år med pandemi og smitteverntiltak, er det klart at mange er slitne, sier hun.

KS har inngått en avtale med arbeidstakerorganisasjonene som minst dobler betalingen for overtid som følge av pandemien.

– Det var likevel ikke flere som sluttet i jobben i det første pandemiåret 2020 enn i årene før. Turnoveren ligger på oppunder 13 prosent i kommunesektoren samlet. For 2021 har vi ikke tall ennå, sier hun.

– Må arbeidsgivere heve lønningene for å få de beste?

– Kommunene trenger kompetente og dyktige medarbeidere for å kunne tilby innbyggerne best mulige velferdstjenester. Kommunesektoren må kunne konkurrere med andre offentlige arbeidsgivere om lønns- og arbeidsvilkår. Etter et lønnsløft i 2019, er for eksempel sykepleieres lønnsnivå i kommunesektoren i stor grad konkurransedyktig med sykehusene.

– Økt lønn er ikke svaret

Størstedelen av lønnstilleggene i kommunesektoren forhandles sentralt, med KS som arbeidsgiverorganisasjon. Men noe forhandles også lokalt, og her kan kommunene gi yrkesgrupper tillegg etter lokale behov for kompetanse.

– Økt lønn alene er likevel ikke svaret på rekrutteringsutfordringene. Godt arbeidsmiljø, spennende fagmiljøer, muligheter for kompetanseutvikling, riktig oppgavefordeling og hele stillinger er andre viktige stikkord.

– I kommunene er også jobbsikkerheten høy og pensjonsordningene gode, i forhold til i mange private bedrifter, sier Roxrud Leinhardt.

I perioder av pandemien har kommunene brukt helsepersonell fra Sverige og andre land, andre ganger har smitteverntiltak gjort det vanskelig.

– Pandemien er global, og det er ikke store mengder tilgjengelig, frisk arbeidskraft. I stedet har vi sammen med statlige myndigheter mobilisert studenter, pensjonister og i det siste Forsvaret og apotekene for å bistå kommunene med kapasitet i vaksinering.

Overskudd av lærere

– Utdanner vi nok lærere og helsearbeidere?

– Vi må jobbe aktivt for å utdanne både lærere og helsepersonell. Og det gjør KS og kommunene sammen med staten og arbeidstakerorganisasjonene.

Befolkningsutviklingen har betydning for hva slags tjenester kommunene må tilby og hva slags kompetanse de trenger.

Statistisk sentralbyrås befolkningsprognoser viser at andelen eldre vil vokse kraftig, mens det blir litt færre barn.

– SSBs prognoser viser også at det ut til å bli underskudd av helsepersonell og overskudd av lærere. Derfor er det aller viktigst å utdanne sykepleiere og annet helsepersonell, sier hun.