Elisabeth Grieg mener det er på tide å ta debatten om den lave kvinneandelen blant styreledere. (Foto: Anita Myklemyr)
Elisabeth Grieg om kvinneandelen blant styreledere: – Oppsiktsvekkende lave tall
– Utviklingen går for sent, og hva er egentlig eiernes problem? Det er mange nok kvalifiserte kvinner og menn i dette landet til å besette mange, mange flere selskapsstyrer, sier Elisabeth Grieg.
Grieg er deleier i familieselskapet Grieg Gruppen, og styreleder i gruppens holdingsselskap.
Hun har lang erfaring som leder, fra styrer og som styreleder, og er blant annet styreleder i Norled; et rederi som har ferjer og hurtigbåter i trafikk langs store deler av norskekysten.
I over 20 år har hun engasjert seg for å få flere kvinner inn i styrer og ledelse.
Nå sitter hun og ser på styreledertallene som ligger på bordet foran henne på et møterom på Aker brygge. Oversikten viser kvinneandelen blant styreledere i ulike typer selskaper.
Hun sier tallene er oppsiktsvekkende.
– Jeg trodde ikke det var så ille.
1 av 10 er kvinner
Tall Statistisk sentralbyrå har hentet ut for Dagens Perspektiv viser at 10 prosent av alle aksjeselskapene i landet og 14 prosent av alle allmennaksjeselskapene (ASA) har en kvinne som styreleder.
En kartlegging Core - senter for likestillingsforskning har gjort av de 200 største selskapene i Norge viser samme tendens. 11 prosent av selskapene har kvinnelig styreleder.
Dagens Perspektivs årlige oversikt over ledere og styreledere i de 50 største selskapene på Oslo Børs følger også samme mønster: 10 prosent av styrelederne er kvinner.
Sagt med andre ord: Kun 1 av 10 styrer i det privateide næringslivet har kvinnelig styreleder
Men styreledertallene viser også at noen selskaper skiller seg ut: I de 71 selskapene der staten har direkte eierskap er i snitt 41 prosent av styrelederne kvinner, ifølge Statens eierrapport.
– Må bli målt på dette
– Du har lang erfaring fra mange styrer og selskaper. Hvorfor er kvinneandelen blant styreledere så lav? Hva skjer?
– Jeg tror ikke man tenker på dette når styreledere velges, fordi man ikke blir målt på det. Det er det du blir målt på du gjør noe med.
– Det er ikke ledere som velger styrene, men hvis ledere blir målt på kjønnsbalanse og dét også reflekteres i bonuser og lønnsnivå, da skjer det noe.
– Jeg tror det må radikale tiltak til også ved valg av styreledere.
– Radikale på den måten at man må skape en kultur hvor man blir målt på denne fremgangen. Valgkomiteene må bli målt, sier Grieg, som mener at eierne eksempelvis kan stille krav til valgkomiteene at de skal ha både kvinnelige og mannlige styrelederkandidater på listene før et styreledervalg.
Det samme gjelder hvis rekrutteringsjobben settes ut til rekrutteringsselskaper, mener hun. Da kan man ha som krav at det skal være både kvinner og menn på kandidatlisten.
Bygge kultur
Til syvende og sist vil det imidlertid være eierne som velger styrelederen, og i det store har Grieg mest tro på at løsningen ligger kulturen.
– Vi er jo flokkdyr, sant. Hvis eierne ikke jobber bevisst med dette, er det lett å velge de som ligner mest på dem selv.
Grieg sier at det hun har mest tro på, er å bygge en kultur med innebygde forventninger om at selskapet tar ansvar i samfunnet; hvor det også er forventninger til kjønnsbalanse.
– I Grieg Gruppen jobber vi aktivt med dette, og vi ser at det bidrar til at vi tiltrekker oss gode folk.
– Som eiere har vi eksempelvis sagt at vi skal ha 40 prosent kvinner i styrene våre, og vi har også mange kvinnelige styreledere. Selv om dette er en mannsdominert bransje.
– Kvinnene finnes
Elisabeth Grieg har vært aktiv i debatten om kvinner i ledelse og styrer i 20 år. Her på scenen under Arendalsuka 2022. (Foto: Grieg Gruppen)
Styreledere har mer makt enn styremedlemmene. De setter i større grad agendaen.
Elisabeth Grieg gjentar at det ikke er noe problem å skaffe kvinner med den erfaringen som trengs til styrelederposisjonene:
– I selskapene der staten har direkte eierskap er nesten halvparten av styrelederne kvinner. Det er veldig gledelig, og det viser med all tydelighet at det ikke er noe problem å finne kvinnene.
– Men det viser at man ikke bare kan si at man ønsker flere kvinner, man må gjøre noe aktivt for å få det til. Du må gjøre en grundig vurdering av både kvinner og menn når du skal rekruttere.
Grieg legger til at det heller ikke var noe problem å finne kvinner til styrene da det i sin tid ble lovpålagt kvotering til ASA-styrene. All motstanden mot loven til tross.
– Jeg treffer på så utrolig mange flinke up-and-coming ledere av begge kjønn. Dét er ikke mangelvare.
Etterlyser debatt
Under Arendalsuka stod Grieg på en scene i en likestillingsdebatt.
Der støttet hun næringsminister Jan Christian Vestre; som har varslet at det kommer en høring om en mulig kvotering til styrene i aksjeselskapene. Dette er styrer hvor kvinneandelen i dag ligger på 19,6 prosent i snitt.
– Det er egentlig ganske utrolig at vi sitter her i 2022, 20 år etter at kvoteringsloven kom, og snakker om at vi må ha nye reguleringer for å sørge for at vi får bedre kjønnsbalanse, sier Grieg.
– Men jeg synes at utviklingen går for langsomt. Vi må komme oss videre, og da må det litt mild tvang til. Gitt at det kun gjelder aksjeselskaper av en viss størrelse.
Elisabeth Grieg mener at debatten om kvinner i styrelederrollen hører med i debattene som vil komme i kjølvannet av Vestres kvoteringsforslag.
– Det blir forhåpentligvis en debatt. Alle diskusjoner rundt dette i det offentligheten rom er til det gode. Det gjør at folk tenker seg om.
Kvinner i styreledelse
