– Dialogen er mer uformell i norske styrer

­Turid Solvang i FutureBoards – en internasjonal plattform for diskusjoner om styrearbeid og styrets rolle – mener det særlig er ledelsesfilosofien og den tillitsbaserte strukturen som i skiller nordiske styrer fra styrer i andre europeiske land.

Uformell dialog, å skape tillit og konsensus er viktige elementer.

Loven stiller dessuten krav om både kvotering og ansattrepresentanter i styret, noe som ifølge Solvang skapt større mangfold og andre typer diskusjoner i styrerommene. 

– I Norge er styrearbeidet også farget av at staten er inne som stor eier i mange selskaper, sier Solvang, som viser til at statens eierstyringsprinsipper har påvirket norsk styrearbeid over mange år. 

– I Norge har vi ikke vært så opptatt av formell styreutdanning, men å ha vært styremedlem i et selskap som er heleid eller deleid av staten er ofte blitt sett på som kvalifiserende for styremedlemmer. 

Les også: Slik jobber norske styrer. Insead-forskere har studert styrearbeid i 14 europeiske land.  og  Det er flere formaliteter og strammere struktur på styrearbeidet i England

Ikke ansatt i selskapet

Styremedlemmer i norske styrer kan ikke være ansatt i selskapet; de er valgte, såkalte non-executive directors. I andre europeiske er ledere i selskapet oftere styremedlemmer; som executive directors. 

– I Norge deltar toppsjefen i styremøtene, men har ikke stemmerett. Dét er en stor forskjell fra modellen i mange andre land, sier Solvang, som viser til at fordelen med den norske modellen er styremedlemmens uavhengighet og at de kan trekke seg ut av den daglige driften og tenke langsiktig. 

På den andre siden kan det å ha ledere i styret gjøre at det lettere tilflyter styret informasjon om selskapet. Ledere som sitter i styret blir dessuten stilt til ansvar for de beslutningene som tas. 

– Konservative

På mange områder ligger norske styrer foran styrer i andre land, mener Solvang, men hun synes ofte norske styrer har et for tradisjonelt og konservativt aksjonærfokus, og etterlyser et større samfunnsengasjement og styremedlemmer som tenker mer igjennom sin holdning til å det å sitte i et styre.

Solvang registrerer at det er mer debatt i det offentlige rom om styrenes rolle i andre land; særlig i Storbritannia. Styrene stilles oftere til ansvar.

– Under radaren

– I Norge går styrene under radaren, man ser lite til dem. Når man hører om styreleder, er det ofte i forbindelse med konflikter og uro, sier hun. 

– Men nå har vi klima, kovid og krig. Dét har bidratt til at flere ser hvilken rolle både selskapet og du som person faktisk har i samfunnet. Dette tankeskiftet er den store forskjellen på fremtidens styremedlemmer og gårsdagens. 

– Hva kan norske styremedlemmer forvente seg hvis de blir valgt inn i utenlandske styrer? 

– Først og fremst at arbeidet er mer formalisert enn de er vant til fra den norske kulturen.