Forskere er i ferd med å utvikle teknologi som skal registrere og analysere hvordan medlemmene i et team samhandler. (Istockphoto / metamorworks (illustrasjonsfoto)
Norske forskere bruker kunstig intelligens og sensorer i teamforskning
NTNU-forskere jobber for å kunne analysere teamadferd ved hjelp av kunstig intelligens.
Tenk deg at du får en snor rundt halsen, og at det i den henger en boks med avansert teknologi som kan registrere det som foregår i møtene du deltar i på jobben.
Den får med seg hvem som snakker, hvem man snakker til og hvordan de andre reagerer ved å variere stemmebruk og kroppsbevegelser.
Teamutvikling
Forskning, praksis og psykologisk trygghet:
-
NTNU-professor Endre Sjøvold: Disse teamene gjør det best når oppgavene er vanskelige og situasjonen uforutsigbar
-
Bruker kunstig intelligens og sensorer i teamforskning
-
Hilde Kristoffersen, toppsjef i Byggmakker, om teamutvikling i ledergruppa: – Jeg forventer at vi er ærlige med hverandre
-
Bård Fyhn, Norges Handelshøyskole: – Psykologisk trygghet i team er ferskvare
Et stykke på vei
Forskerne er ikke helt mål ennå, men de er kommet et godt stykke på vei. Mye av dette kan de nå måle, forteller Endre Sjøvold, som leder en arbeidsgruppe ved forskningssenteret NorwAI ved NTNU som jobber med kunstig intelligens i teamutvikling.
Vi prøver ved hjelp av teknologi å fange opp non-verbale ting som skjer
– Opplæring av observatører, observasjonene og analysene tar mye tid når det skal gjøres manuelt. Vi prøver ved hjelp av teknologi å fange opp non-verbale ting som skjer, som en observatør ellers ville ha sett og notert.
– Målet er også at maskinene skal kunne gjøre analyser, sier Sjøvold.
Risiko
– Er ikke dette overvåking, som igjen gjør at folk kan bli redde for å si det de mener?
– Vår første plan var å kjøpe teknologien fra USA. Der selges denne typen teknologi også til store amerikanske konsern. Medarbeiderne har sensoren hengende rundt halsen, og begrunnelsen er at ledelsen skal kunne gi den enkelte bedre veiledning. Men i USA er arbeidstagervernet mye dårligere i Norge, så det er en risiko for at informasjonen blir misbrukt.
Anonymiserer data
Når det gjelder forskningen som Sjøvold og kollegaene gjør i Norge, så viser han til at forskningen er underlagt strenge restriksjoner og regelverket om personopplysninger (GDPR).
Han opplyser at de innhenter samtykke fra alle deltagere, og de underveis kan si at dette vil de ikke være med på. I etterkant kan de få dataene slettet hvis de ønsker det.
– Alle data i forskningen blir anonymisert, slik at de ikke kan spores tilbake til gruppe og person, sier Sjøvold.
De har ennå ikke tatt stilling til om de på sikt ønsker å kommersialisere den ferdige teknologien til noe annet enn forskningsformål.
