To av landets fremste forskere på kvinner i styrer og ledelse er positive til kjønnskvotering til styrene i de største AS-ene

De private aksjeselskapene her i landet styres i hovedsak av menn. Kvinneandelen i styrene ligger på 19,6 prosent; i snitt er dermed åtte av ti styremedlemmer i aksjeselskapene menn.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil ha flere kvinner inn i styrene, og varslet nylig at det i høst vil bli sendt ut et forslag på høring om krav til kvotering av kvinner til styrene i aksjeselskapene.

Dét har skapt debatt.   

To av landets fremste forskere på kvinner i styrer og ledelse, NHH-professor Karin Thorburn og likestillingsforsker Mari Teigen, er imidlertid positive til en eventuell kvotering til styrene i aksjeselskapene – så lenge kvoteringen begrenses til store selskaper.

• Næringsminister Jan Christian Vestre: – Første innspillsmøte om en mulig kjønnskvotering til AS-styrene skjer allerede denne uka

– Kvotering får fart på utviklingen

– For de store selskapene spiller det ingen rolle for selskapsverdien og lønnsomheten om de har 40 prosent kvinner i styrene eller ikke, og dermed handler dette mest om hva slags samfunn vi vil ha.

– Vil vi ha et samfunn der kvinner holdes utenfor denne typen maktposisjoner? spør finansprofessor Karin Thorburn, som sammen med Espen Eckbo (Tuck Shool of Business) og Knut Nygaard (OsloMet) har gjennomført en stor studie av kjønnskvoteringens effekt på verdsettelse av børsnoterte selskaper.

Thorburn mener at kvotering er en måte å få fart i utviklingen på.

– Kvotering kan føre til endring. Hvis utviklingen mot mer mangfold i styrene kun skal gå sin naturlige gang, kommer det til å gå uhyggelig langsomt.

Men for de små aksjeselskapene er kvotering unødvendig, mener finansprofessoren.

– Det vil bare føre til merarbeid. Majoriteten av aksjeselskapene har to eller færre ansatte. I disse bedriftene utgjør ikke styret noen maktposisjon. Det er mest administrasjon.

Stor forskjeller mellom store selskaper

Mari Teigen, leder for Core – senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, er også positiv til en eventuell kvotering av kvinner til styrene i de store aksjeselskapene.

– Da kvoteringsregelen for ASA-ene kom, var reguleringen tiltenkt de største selskapene, men det er ganske mange store aksjeselskaper som i dag ikke er omfattet av reguleringen, sier Teigen.

Forskerne i Core kartlegger jevnlig kjønnsbalanse i styrer og ledelse i de 200 største selskapene i Norge i Core topplederbarometer.

Over tid har de sett at de sett at det er stor forskjell på kvinneandelen i styrene i selskaper med og uten lovkrav om kvotering. I selskaper med lovkrav, det vil si ASA-ene, statlige og interkommunale selskaper, er kvinneandelen i styrene 43 prosent.

I aksjeselskap-styrene, som ikke er underlagt kvoteringskrav, er kvinneandelen 22 prosent.

– Det er altså stor forskjell på kjønnsrepresentasjonen i styrene i de største selskapene i Norge, avhengig om de er underlagt et lovkrav om kvotering eller ikke, sier Teigen.

Mest makt og innflytelse

Teigen presiserer at hun mener at en eventuell kvoteringsbestemmelse ikke bør gjelde små selskaper. Hun tror de kan oppleve kvotering som et urimelig og kompliserende krav.

De store selskapene har dessuten en annen posisjon i samfunnet.

Samfunnsforskeren minner om at en del andre land har inkludert både børsnoterte selskaper og andre store selskaper i sine krav og bestemmelser til mangfold i styrene.

– Tanken er da at man kan ha noen andre forventninger og krav til de store næringsaktørene i samfunnet.

– Ut fra den argumentasjonen, er det naturlig at en utvidelse av reguleringen av kjønnsbalanse i Norge omfatter store aksjeselskaper. Store selskaper har en annen makt og innflytelse i norsk samfunnsliv enn de små, sier samfunnsforskeren.

– Jeg ikke se hvorfor organisasjonsformen – om selskapet er et AS eller ASA – skal ha betydning for om store selskaper skal være pålagt å ha kjønnsbalanse i styrer eller ikke. Jeg er derfor positiv til innføring av kvotering i de store aksjeselskapene.

Påvirket ikke lønnsomhet

Et tilbakevendende argument i kvinnedebatten, er at flere kvinner i styrer og ledelse enten vil gi mer eller mindre lønnsomhet.

Ulike undersøkelser spriker, og det er blitt konkludert i begge retninger.  

Da NHH-professor Karin Thorburn og forskerkollegaene studerte virkningene av kvotering, så de på måltall for lønnsomhet og aksjonærverdier før og etter allmennaksjeselskapene (ASA) på Oslo Børs ble underlagt kravet om 40 prosent kvinner i styrene.

De gjorde også statistiske analyser der de korrigerte for andre faktorer som påvirker finansmarkedene og selskapene.

Dagens Perspektiv har tidligere omtalt studiene, som er publisert i Management Science og Harvard Business Law Review. Konklusjonen var at kvoteringen ikke hadde noen effekt på lønnsomheten i selskapene, verken i positiv eller negativ retning.

Finansmarkedenes verdsettelse av selskapene ble heller ikke påvirket av kvoteringen.

Thorburn mener det ikke er noen grunn til å tro at dette vil være annerledes for store aksjeselskaper, hvis kvotering blir innført.

Omdiskuterte studier

Hva angår andre studier, som har konkludert med at flere kvinner i styrer og ledelse har ført til at lønnsomheten i selskapene har gått både opp og ned, mener både Karin Thorburn og Mari Teigen at studiene har store svakheter.

De to forskernes hovedinnvending er at det er forskjell på å påvise korrelasjon – at to faktorer oppstår samtidig uten nødvendigvis ha noe med hverandre å gjøre – og kausalitet; årsakssammenheng.

– Et lønnsomt selskap kan være inkluderende og lydhørt. Det kan klare å fange tidsånden i samfunnet og utvikle gode prosjekter, og har samtidig godt med kvinner i styret og ledelsen.

– Dét betyr imidlertid ikke at et selskap som går dårlig automatisk vil gjøre det bedre hvis det bare får flere kvinner inn i styret. Det vil være mange andre faktorer som spiller inn, sier Karin Thorburn.

Skifte selskapsform?

Et annet, prinsipielt, motargument mot kjønnskvotering, er at det er å gå for langt i å gripe inn i eieres frihet og rett til å selv bestemme hvem de vil ha i styret.

For å unnslippe et eventuelt krav om kvotering, kan man også se for seg at noen vil skifte selskapsform, men verken Thorburn eller Teigen tror enkeltpersonforetak er et alternativ som frister de store aksjeselskapene.

I aksjeselskap har aksjonærene eksempelvis et begrenset ansvar, slik er det ikke i enkeltpersonforetakene.

– Det finnes så mange kompetente kvinner som kan gå inn i styrene, at jeg ikke kan se at kostnaden ved å få inn en kvinne i styret skal være nok til å gi opp aksjeselskap som selskapsform, sier Thorburn.

Det var ingen ASA-flukt

Det stemmer at antallet ASA-er falt kraftig etter at selskapene i sin tid ble tvunget til å kvotere kvinner inn styrene. En mye brukt forklaring har vært at det skjedde fordi eierne flyktet kvoteringskravet.

Både Teigen og Thorburn mener dét ikke stemmer.

Thorburn forklarer at de i sine studier finner at det var flere grunner til at selskaper ikke beholdt ASA som selskapsform, og at den viktigste årsaken var at selskaper ble kjøpt opp.

En annen årsak var at noen noterte ASA bestemte seg for å ikke gå på børs, og at AS har enklere rapporteringskrav.

Thorburn har tidligere uttalt til Dagens Perspektiv at de fant at det i styrene i selskaper som gikk fra ASA til AS var like mange styrer med kvinner som det var styrer med kun menn. Dermed kan man ikke si at kvinnene og motstand mot kvinner i styrene var årsaken, mener forskerne.

– Tøys og dårlige data

– Å ta et selskap av børs, som du må gjøre hvis du er børsnotert og selskapet ikke lenger skal være et ASA, er en stor beslutning. De ASA-selskapene som gikk av børs for å stifte et AS, ble oppkjøpt.

– De gjorde det ikke for å flykte fra kravet om å kvotere kvinner til styrene, sier Thorburn.

– Men argumentet om selskapene den gang flyktet fra ASA-formen på grunn av kvinnekravet er tilbake i dagens kvoteringsdiskusjon?  

– Det er bare tøys, påstandene stammer fra dårlige data. Det var finanskrise og det skjedde også mye annet i finansmarkedene på den tiden, eksempelvis fikk en del finansselskaper som tidligere måtte være ASA mulighet til å bli AS. Det var ulike årsaker til at selskaper byttet organisasjonsform.

En intevju-undersøkelse forskere ved Institutt for samfunnsforskning gjorde i selskaper som hadde gått fra ASA til AS på denne tiden, viste ifølge Teigen at kjønnskvoteringsregelen ikke var en viktig årsak til endringene.  

Hva kvotering «leverer» 

For 20 år siden, da kvoteringsdebatten rundt ASA-ene virkelig satte sinnene i kok, håpet forkjempere av ordningen at styrekvotering også ville føre til flere kvinner i ledelse, mer lønnsomhet og bedre styring.

Kvoteringskravet i ASA-ene har ikke innfridd på den typen forhåpninger, oppsummerer Mari Teigen.

Core topplederbarometer for de 200 største selskapene viser at det ikke er høyere kvinneandel i ledelsen i selskaper som har minst 40 prosent kvinner i styrene.

– Kvoteringsreglene har ikke levert på disse tingene.

– Er kvotering den beste veien å gå for å få flere kvinner i AS-styrene?

– Hvis målet er mer kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskapene, så er kjønnskvotering et velegnet virkemiddel.

– Hvis målet er å oppnå mer kjønnsbalanse, likestilling og mangfold næringslivet eller i selskapene som sådan, tenker jeg at kjønnskvotering har en begrenset verdi.

– Men på samfunnsnivå er det gode argumenter for mangfold. Jo bedre man får utnyttet talentpotensialet i hele befolkningen, jo bedre er det for virksomhetene og samfunnet totalt sett, sier Teigen.

– Et signal til de unge

Karin Thorburn, som i tillegg til å undervise i Norge underviser finansstudenter i USA, tror at økt mangfold i selskapene har noen positive sideeffekter som ikke lar seg måle.

Ikke minst ved rekruttering.

– Jeg tenker at selskaper som er opptatt av likestilling og mangfold sender ut et viktig signal til omverdenen om hvilke holdninger de har, og da ikke minst til de unge.

– Jeg tror at den unge generasjonen er langt mer bevisst enn foreldregenerasjonen på at de ikke vil inn tradisjonelle miljøer i næringslivet som domineres av kun hvite menn.