Allerede bekymret for kapasiteten til sommeren

Det sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen. Ringvirkningene fra og konsekvensene av pandemien vil med andre ord prege sykehusene langt, langt inn i 2022.

− Utfordringer med nok og riktig bemanning vil forsterkes i løpet av 2022, utdyper Sverresdatter Larsen.

− En tydelig konfliktlinje vil derfor være på arbeidsgivers press på ansatte for å sikre forsvarlige tjenester, opp mot ansattes helse, sikkerhet og motivasjon til å bli værende i yrket, sier hun.

Forbundslederen håper også at deltidsproblematikk, ut fra regjeringens klare løfter om tiltak for mer heltid, også vil komme på agendaen i år.

− Videre mener jeg oppgavedeling og investeringer, samt implementering av teknologi som frigir sykepleiekapasitet må prege helsetjenesten mer i 2022.

 Utfordringer med nok og riktig bemanning vil forsterkes i løpet av 2022

Tallenes krystallklare tale

Linn Sverresdatter Larsen er tydelig på at det fortsatt er den pågående pandemien, som skaper press på en helsetjeneste som ut fra demografiske endringer også før pandemien var alvorlig presset.

− Internt i helsetjenestene ville en politisk vilje til å handle på internasjonal sykepleiermangel få enorm og positiv betydning. Med det mener jeg politisk vilje til å sikre at vi utdanner riktig antall for hele landets befolkning, og lar normale markedsmekanismer som lønn ut fra etterspørsel, ansvar og risiko få fremtre også i helsetjenesten, sier hun.

Hun framhever at «helsetjenesten styres etter markedsprinsipper i New Public Management, men at alle forhandlinger om lønn eller andre goder blir stoppet av toppledelsen i helsetjenesten og av politiske myndigheter».

Ser man dette opp mot at man ifølge Nav mangler 7000 sykepleiere og 1800 helsefagarbeidere, blir situasjonen enda mer alvorlig, mener hun.

− Tallenes tale er alarmerende. I 2035 varsles en mangel på 28.000 sykepleiere.

− Å tro på at helsepersonells kall, pårørende og frivilliges bidrag, samt teknologi, skal redde situasjonen i helsetjenesten er skremmende nært å tro på julenissen.

Ut fra Sykepleierforbundets data kan samfunnet vente et knekkpunkt i etterkant av pandemien, der mange sykepleiere vil gjøre en vurdering om de vil fortsette i yrket.

− Sykepleiere har en bred og allsidig utdanning og erfaring, og mange erfarer derfor at de ikke har problem med å få seg jobb utenfor helsetjenesten om de har lyst. Underbemanningen er i så måte selvforsterkende. Allerede varsler 2 av 3 kommuner at de har problemer med å rekruttere og beholde sykepleiere, og at det skaper problemer med å opprettholde lovpålagte oppgaver for befolkningen, forteller Sverresdatter Larsen.

− Om politikere og arbeidsgivere fortsatt i 2022 ikke tar sitt ansvar for å beholde og rekruttere livsnødvendig kompetanse i helsetjenestene, så må det føre til en aksept av færre behandlinger, tjenestetilbud, lavere kvalitet på tjenestetilbudene samt mer privatiserte helsetjenester, er forbundslederens konklusjon.

Det er Norges beredskap og den sterke offentlige helsetjenesten som forvitres

Bekymret for befolkningen

For Linn Sverresdatter Larsen blir hennes viktigtste oppgave som leder i Sykepleierforndet å «motivere mine medlemmer til å fortsette i yrket, og til å ha håp om bedre tider».

− Eksternt handler den viktigste oppgaven å få mange nok i maktposisjoner til å forstå at det er ikke forbundslederen eller sykepleierne det er synd på. Det er befolkningen, oss som blir pasienter og pårørende, som mangler livsviktig sykepleierkompetanse.

− Det er Norges beredskap og den sterke offentlige helsetjenesten som forvitres, med konsekvenser både for oss som individer når vi blir syke, men også for hvor det er mulig å drive næringsdrift, bo og leve gode liv, sier Sverresdatter Larsen.

− Den største utfordringen er å trenge gjennom barrierene av motkrefter som ser helsetjenesten som så komplekst eller løsningene som kostbare, at i stedet for nødvendige tiltak så fremmes stråmannargumentasjon som eksempelvis at sykepleierne sutrer eller det vises til feilaktige rapporter som viser at Norge har så mange flere sykepleiere enn andre land. Diskusjoner om profesjonskamp eller at uansett hva Norsk Sykepleierforbund beviser, så blir det konsekvent forstått som «tuftet på interessepolitikk».

Vi trenger en modernisering av måten frontfagsmodellen praktiseres i offentlig kompetansesekto

Har folk på «sin side»

− Hvilke nye. positive muligheter ser du for deg for deg og din virksomhet?

− Vi er en organisasjon som på målinger har stor tillit i befolkning og troverdighet hos media. Å bli kåret til årets navn i Dagbladet, viser en befolkning som er oppdatert på situasjonen. Det gir håp om at vi, sammen med arbeidsgivere og myndigheter sammen kan finne løsninger for fellesskapet, uten at det går på sykepleiernes helse og sikkerhet løs, sier Linn Sverresdatter Larsen.

− Hvis du kunne bestemme, hva er det viktigste politiske grepet regjering/storting bør ta i sin arbeidslivs/næringslivspolitikk i 2022?

− Vi trenger en modernisering av måten frontfagsmodellen praktiseres i offentlig kompetansesektor. Det er fullt mulig, men her er det sterke motkrefter, ikke minst i LO og mannsdominert sektor.