Slik kan en karriere-story se ut. Denne er fra DNV.
Gobi
Utfordrer tradisjonell video med story-formatet. Slik kan du gå fram …
Kristoffer Lande, gründer og daglig leder i Gobi Stories AS, gir tips om hvordan kan du lage en «story» som slår an hos potensielle jobbsøkere.
– Hold det kort; «short and sweet», er hans første tips.
Nederst i artikkelen finner du et eksempel på en dårlig story.
Lande og fire andre NTNU-studenter startet teknologiselskapet Gobi i 2015, og har spesialisert seg på å bygge story-formatet inn på nettsider.
Erfaringen er at arbeidsgivere som skal presentere arbeidsplassen for mulige jobbsøkere med filmklipp og/eller bilder i en «story» ofte vil ha med altfor mye.
– En story kan være så lang man bare vil, men vi ser at det beste er å holde det mellom 2 og 15 filmklipp.
– Hvert klipp anbefaler vi å holde under 15 sekunder, blant annet fordi analysene våre viser at en lang story øker sannsynligheten for at færre henger med fra start og helt til slutt, sier Lande.
Story-formatet
Mange vil kjenne story-formatet fra Snapchat og Instagram. Kort fortalt så filmer du korte klipp med mobilen og/eller bruker stillbilder, som deretter enkelt settes sammen til en historie som kan spilles av.
Historien er delt inn i kapitler, der du – hvis du ikke vil se alt – kjapt kan hoppe videre til starten på neste bit. Det kan også legges på ulike effekter og noe tekst.
Gobi har nå vendt «story-blikket» mot HR- og rekrutteringsmarkedet. Tester de har gjort i dette markedet har gitt lovende resultater, og de forsøker nå å selge inn story-formatet som et alternativ til de tradisjonelle karrierevideoene.
Du vet; disse videoene der ansatte forteller om arbeidsplassen og hverdagen sin.
Brukes i rekruttering
Kristoffer Lande er en av gründerne av Gobi Stories AS. (Foto: Christian Lunde)
Gobi har nylig inngått en avtale med Talentech, som står bak rekrutteringsplattformen Webcruiter. De har implementert Gobi og story-formatet inn i plattformen sin.
Gobi har ikke tall på hvorvidt story-formatet bidrar til at arbeidsgivere oftere får ansatt rett person i rett stilling. Det er det vanskelig å måle.
Men de har andre lovende tall på at story-formatet eksempelvis øker den gjennomsnittlige seertiden sammenlignet med tradisjonell video.
Arbeidsgivere som Statsbygg, NRK og Skatteetaten har testet story-formatet. Statsbygg har blant annet uttalt at de tror at bruk av story i en stillingsannonse for Summer Internship for studenter bidro at de fikk flere søkere enn vanlig. «Storiene» var laget av studenter som jobbet der året før.
– Vær dere selv
– Det viktigste når dere skal lage en story, er at dere tenker over hva dere ønsker å få fram, tipser Lande.
– Og det absolutt beste er å få fram realiteten: Hvem er vi – og hva jobber vi med?
Han gir også råd om å styre unna stram regi og fancy moteord.
– Ikke prøv å framstå som noe dere ikke er. Arbeidstagere er smarte folk. De skroller bare videre hvis det blir for oppstilt og unaturlig. La heller ansatte gi innblikk i en vanlig dag på jobb.
5 tips når du skal lage en «jobbstory»
-
Tenk igjennom hva du ønsker å få fram, men ikke forsøk å fremstille arbeidsplassen eller deg selv som noe den/du ikke er. Gå for realiteten: Hvem er vi – og hva jobber vi med.
-
Hold det kort, spiss budskapet. Mange arbeidsgivere vil ha med altfor mye innhold. Du kan ha maksimalt 15 klipp og hvert klipp kan være på opptil 15 sekunder, men husk: Det er færre som ser lange «stories» fra start til slutt. Forsøk heller med færre og kortere klipp.
-
Styr unna «buzzwords». Moteord imponerer sjelden. Tenk heller på kroppsspråket, og ikke være redde for å by på dere selv.
-
Begrens bruken av manus. Det høres når folk snakker fra et manus, og dét oppleves som mer upersonlig. Prøv å snakke mer fritt, og få det så «ekte» som mulig. Film heller et klipp om igjen hvis det blir feil første gang.
-
Test et par opptakssteder. Forsøk å filme to ulike steder, du ser fort hva som blir best av bakgrunn, lys, vinkler osv.
Gjør-det-selv
– Det finnes noen kleine karrierevideoer der ute. Er ikke en klein «story» like ille?
– Forventningene til kvaliteten på karrierevideoer er høye, og man har ofte egne folk bak kamera og i produksjonen. Det er kostbart, det er mange involvert og resultatet blir ofte oppstilt og regissert, sier Lande, som mener at story-formatet har potensial til å gi et mer personlig og autentisk innblikk i hverdagen.
Fordi vi er vant til at «stories» er mer spontane og personlige, og ikke av perfekt kvalitet.
– Det blir mer naturlig. Det er noe noen bare har filmet og lagt ut … Og du trenger ikke bruke så mye tid og penger på det.
Lande mener de fleste klarer å lage «stories» på egen hånd. Siden historien består av små kapitler, trenger du heller ikke å lære redigering.
Liker du ikke et klipp, tar du det bare om igjen – og laster klippene opp i den rekkefølgen du vil.
En Gobis kjepphester er for øvrig at story-formatet er stående; og fyller ut en mobilskjerm uten at du trenger å snu telefonen. Mens tradisjonell video, som for eksempel Youtube, er liggende.
Bedriftens nettside
Skjermdump av karrieresiden til Wikborg Rein, hvor de har flere stories liggende ute. (Foto: Gobi) 
Men er det noe poeng å bruke stories på nettsider? Stories er jo allerede et format i sosiale medier hvor mange potensielle jobbsøkere tilbringer mye tid …
Lande argumenterer med at bedriftens nettside er en informasjonskanal som er der over tid, uavhengig av ulike sosiale mediers svingende popularitet.
Han tror også at jobbsøkere har en tendens til å søke opp bedrifters nettsider for å finne informasjon. Og når de først er der inne, kan en god story – eller flere – gjøre nettsidene mer interessante.
– Kan stories fra en nettside legges på sosiale medier?
– Storyene som lastes opp hos oss kan også gjenbrukes i andre sosiale medier. Det vi ser kan fungere spesielt godt, er å bruke to-tre klipp som en Instagramannonse der du kan sveipe opp eller klikke på link for å komme inn på bedriftens karrieresider. Det kan være nyttige for å nå fram til passive kandidater som ikke leter etter jobb.
Og «stories» appellerer ikke bare til de yngste, ifølge Gobi. Lande forteller at de har et av sine de beste testresultater i segmentet 35 år og opp.
Alle er imidlertid ikke like flinke foran kamera, og alle har ikke lyst til å være bedriftens ansikt utad. Landes tips er å spørre dem som er komfortable med formatet fra før; de synes ofte det er gøy å være med.
– Men det handler mest om person, og jeg har sett folk i alle aldersgrupper som har kledd formatet.
Avstemme forventninger
Ole I. Iversen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. (Foto: BI) 
Ole I. Iversen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, har over mange år jobbet med rekruttering, forsket på det og undervist. Han uttaler seg ikke om Gobis story-løsning, men mener på generell basis at videoer og filmklipp der ansatte gir et innblikk i hvordan det er å jobbe i virksomheten, kan være et positivt bidrag i rekrutteringsprosessen.
– Det er positivt hvis det er en ærlig fortelling, som gjør at folk vet noe mer om hva som møter dem hvis de begynner der. Å gi jobbsøkere et riktig bilde av den potensielle jobben, er noe man bør tilstrebe i hele prosessen. Det øker sjansen for at den som begynner ikke slutter igjen etter kort tid, sier Iversen.
– Man får ikke frem negative sider ved en arbeidsplass i en video eller story?
– Nei, men hvis en bedrift satser mye på for eksempel kompetanseutvikling av medarbeidere, så kan medarbeidere være sannhetsvitner og gi et bilde av hva det går ut på.
– Kan man forlange eller forvente at ansatte stiller opp i markedsføring av arbeidsplassen?
– Særlig i filmsammenheng må man ha respekt for at ikke alle ønsker å være med. Det blir jo en offentlig sak som blir liggende ute. Én ting er personvern og det juridiske, men det viktigste er at alle er ikke fødte skuespillere. Det skal man respektere.
* Et eksempel fra Gobi på en dårlig story:
Et Gobi-eksempel på en god story finner du lenger opp i artikkelen
