Selv de beste glipper på sikkerhets- og smittevernregler av og til

2021 startet med at regjeringen igjen tok sats og strammet til de nasjonale smittevernstiltakene. Målet er å unngå en ny smittebølge. 

Foto

Olav Kjellevold Olsen, førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen og Handelshøyskolen BI. (Foto: Universitetet i Bergen)

Kanskje treffer du noen flere enn du skulle? Kanskje dropper du den evinnelige spritingen av hendene innimellom? 

Olav Kjellevold Olsen, førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen og Handelshøyskolen BI, har forsket på hvor flinke folk er til å følge sikkerhetsregler som har mye til felles med pandemireglene. 

Han sier at det er lite som tyder på at det er enkelte personer som følger reglene, mens andre ikke gjør det.

Gode og dårlige dager

– I studien finner vi at alle har gode og dårlige dager når det gjelder å etterleve sikkerhetsregler. Det er altså for unyansert å tenke at man kan stole på noen personer, men ikke andre, sier Olav Kjellevold Olsen.

Han og forskerkollegaene har studert hvor flinke 78 kadetter var til følge sikkerhetsprosedyrene om bord på seilskuta «Statsraad Lehmkuhl» på et tokt over Atlanterhavet. Funnene er nylig publisert i en artikkel i forskningstidsskriftet «Safety Science». 

Hver dag i 30 dager rapporterte kadettene om sin egen innsats. Hver dag skulle de blant annet svare på om de hadde «ignorert sikkerhetsprosedyrer for å få jobben gjort». 

Resultatene viste at manglende etterlevelse av sikkerhetsregler i 49 prosent av tilfellene skyldtes variasjoner i den enkelte kadett, fra dag til dag. 

Forskerne fant også at ulike personer og personlighetstyper ikke var like flinke, men ustabile forhold «inni» hver enkelt var altså like viktig for variasjonen i etterlevelse av sikkerhetsregler som personlighetstype; som består av mer stabile trekk.  

Følelser påvirker

– Hvorfor varierer den enkeltes innsats så mye fra dag til dag? 

– Annen forskning har vist at slike variasjoner skyldes såkalte dynamiske variabler, herunder følelser, forklarer Kjellevold Olsen. Han utdyper:  

Vi er ikke skrudd sammen slik at vi er stabilt gode hver eneste dag

– Du kan være trøttere en dag enn en annen. Du kan være i dårligere humør en dag enn en annen. Vi mennesker er ikke skrudd sammen slik at vi er stabilt gode hver eneste dag, eller stabilt bånn i bøtta. Mye av adferden vår blir påvirket av psykologiske forhold som er ustabile. Vi har alle gode og dårlige dager. Nå, under pandemien, vil følelsene dine og hva du tenker om dagen i dag sannsynligvis påvirke hvor nyttig du opplever det er å skulle sprite deg sent og tidlig – eller droppe trening. 

Under pandemiens løp har ulike grupper, fra hyttefolket til ungdommen, blitt mistenkt for uvettig smittevernadferd. Kjellevold Olsen mener man skal være forsiktig med å generalisere på gruppenivå. 

– Gå heller i deg selv, og tenk på hvordan du selv forholder deg til spritdispenseren på Rema fra dag til dag. 

– Overførbart til pandemien

Foto

Studien ble gjort om bord på skuta «Statsraad Lehmkuhl». (Foto: Forsvarets mediearkiv)

– Dere har studert kadetter om bord på et skip. I hvilken grad er det overførbart til etterlevelse av smittvernsregler i samfunnet som sådan?

– Det som er likt, er at det er viktig å følge sikkerhetsreglene – ellers kan det det få alvorlige konsekvenser. Vi har ikke målt, men antagelig er de sammenhengene vi finner for etterlevelse hos kadettene enda sterkere ute i samfunnet. Kadettene i studien er selektert til lederutdanning i Forsvaret, og de blir i større grad enn andre sett i kortene underveis. Dette er et konservativt utvalg. 

Passivt lederskap forverrer

Studien viser også at lederskap betyr noe. Kadettene slurvet mest med sikkerhetsreglene på dager hvor de opplevde at nærmeste leder var fraværende eller ikke «brydde seg».  

– Hva tenker du om ledelsen under pandemien, i lys av dette funnet?

– Her kan jeg bare spekulere, men før sommeren og før jul ble begrepet «slippe opp» brukt. Det kan oppfattes som et mer passivt lederskap, som igjen kan føre til dårligere etterlevelse av regler og mer oppblomstring av smitte. Men samtidig kan man ikke kontrollere og mase for mye. Hvis man maler fanden på veggen hele tiden, slutter folk å bry seg. Det er en balansegang. 

Lederne har vært synlige og stort sett i forkant

Kjellevold Olsen mener at lærdommen må være at det trengs synlig ledelse fra dag til dag for å få en god etterlevelse av sikkerhetsregler i kritiske og utmattende situasjoner som dette. Neste steg er å følge opp avvik. Dette kan gjøres gjennom kontroll og sanksjoner, men også gjennom å inspirere positivt og skape mening. 

– Det siste har vi sett mange gode eksempler på under pandemien. Politikere og helsemyndigheter har appellert til kollektivet og sosialt ansvar. De prøver å kommunisere til samvittigheten til folk, og de prøver å stimulere til samhørighet. Lederne har vært synlige og stort sett i forkant, og særlig Espen Rostrup Nakstad er blitt lagt merke til. 

De utrygge flinkest

Selv om variasjonen i etterlevelse av regler ifølge kadettstudien varierer fra dag til dag hos hver enkelt av oss, fant forskerne likevel at ulike personer og personligheter spiller inn.

Studien viser eksempelvis at kadettene som har lavest score på moral ble mindre påvirket av lederskap enn andre. Forskerne vet ikke hvorfor, men dette er folk som i større grad enn andre bortforklarer moralske glipper. De «forklarer» ifølge Kjellevold Olsen gjerne handlingene sine med at dette er noe alle gjør, at reglene er idiotiske eller lignende. De får ikke like dårlig samvittighet som andre, og de følger da også sikkerhetsregler i noe mindre grad enn andre. 

– I sikkerhetssammenheng er det folk som føler seg utrygge i uforutsigbare situasjoner vi kan stole mest på. Det er de som i størst grad overholder sikkerhetsreglene, også når de ikke blir sett i kortene, sier forskeren. 

I tillegg til synlig og nærværende lederskap tror Kjellevold Olsen at det er lurt at folk «følger litt med på hverandre» hva angår etterlevelse av pandemi-anbefalingene. 

– Det er lettere å etterleve sikkerhetsregler sammen. 

– Dere studerte kadetter i 30 dager. Pandemien har vart i månedsvis. Hvordan påvirker det oss psykologisk å skulle følge strenge regler så lenge? 

– Her kan jeg bare spekulere, men jeg tror at tiden taler litt for oss. Jo lenger tid det går, jo flinkere blir vi til å få daglige rutiner. Samtidig er det et element av utmattelse her. Folk kan bli slitne og begynne å glippe. Å ha et lederskap som er inspirerende, nærværende og relasjonsorientert antagelig ekstra viktig akkurat nå.