Hjernen har en tendens til å overse endringsmuligheter som handler om fjerne noe istedenfor å legge til

Det hører med til en leders oppgaver å ha et årvåkent blikk på utviklings- og forbedringsmuligheter.

En studie gjort av fire forskere fra University of Virginia som er publisert i Nature viser imidlertid at folk flest har en tendens til å gå glipp av en bestemt type endringsmuligheter, skriver forskerne i en pressemelding som er gjengitt hos Science Daily. 

Vi overser systematisk endringer som handler om å fjerne noe, viser funnene.

Vi velger nesten alltid å legge til flere elementer når vi skal forbedre noe, om det er til hjelp eller ikke.

Forskerne har i studien gjort omfattende forsøk med der folk som har fått i oppgave å forbedre alt fra matoppskrifter til tekster og Lego-konstruksjoner. Nesten alle velger å legge til elementer.

Forsker Leidy Klotz uttaler i pressemeldingen:

– Bare se på din egen jobb, og du vil se det. Det første som slår oss, er hva vi kan legge til for å få til forbedringer. Studien viser at vi gjør dette også når det er til skade, og selv når det eneste rette svaret er å fjerne noe. Selv når vi det er økonomiske insentiver for å gjøre det, tenker vi ikke på at vi kan fjerne noe.

De eneste gangene de fleste forsøkspersonene faktisk fjernet elementer når de ble bedt om å endre, var når de ble presentert for noe som var virkelig rart, som et smørbrød med ost og lever, skriver USA Today i sin omtale av studien. 

Et annet forsøk viste ifølge avisen at en ny leder som ba om ideer til forbedringer fra mange hold for hver enkelt ide om å trekke fra elementer, fikk hele åtte ideer om å legge til noe ekstra.

Til USA Today forklarer forsker Benjamin Converse at vi alle bruker alle mulige snarveier for å navigere i den uendelige mengden av beslutninger vi skal ta. 

Dette slår også inn når vi skal trekke riktig informasjon «opp av hatten» fra hjernen til rett tid. 

Han bruker som eksempel at når du sitter på en sjømatrestaurant så hopper du rett valget mellom ulike sjømatretter, allerede før du har sett menyen.

Du vurderer ikke kjøttretter overhodet. Du har en «shortcut», en snarvei, som hjelper deg til å hoppe til den relevante kategorien med informasjon.

Snarveier som dette er effektivt hjernearbeid i mange situasjoner, men kan også slå i inn i situasjoner hvor det ikke er hensiktsmessig.

Forskernes konklusjon er vi fint kan endre gjennom å fjerne elementer, men at vi har en tendens til å velge tilleggsløsninger først – uten en gang å vurdere at det å fjerne noe som en mulighet. 

Det er for øvrig større sannsynlighet for at folk overser gode trekke-fra-ideer når de blir forstyrret av andre ting eller har det travelt, forteller forskerne til USA Today. 

Forskerne vet ikke hvorfor vi så ofte velger å legge til ting, men de har noen tanker om mulige forklaringer.

Generelt tar vi tankemessige snarveier fordi det fungerer bra nok i veldig mange situasjoner.

Det kan også være kulturelt betinget.

Det er lettere å vise at vi bidrar til endring med å foreslå et tillegg istedenfor å fjerne noe. Kanskje får vi også mer ros for det førstnevnte.

Det er også lett å tenke at målet med endringer er forbedringer, som vi igjen gjerne tenker på som «bedre» og «høyere».

Ideer som er basert på å legge til kommer lett til oss. Det kreves mer tankearbeid å oppdage elementer vi kan fjerne. Forskerne gjør også oppmerksom på at vanen med å legge til elementer har en selvforsterkende effekt, slik at vi på lang sikt gjerne ender opp med å overse mange av de forbedringsmulighetene som faktisk ligger i å kvitte seg med ting.

Studien «People systematically overlook substractive changes» er gjort av Gabrielle S. Adams, Benjamin A. Converse, Andrew H. Hales og Leidy E. Klotz og er publisert i Nature.