Istock
– En rekke kriser de senere årene har gjort styrearbeidet vanskeligere, men også viktigere
Stensaker er også programleder for Styreprogrammet ved NHHs etterutdanning.
Hun synes funnene i den nye styrelederundersøkelsen fra KornFerry, som Dagens Perspektiv omtalte i går, er interessante. Hun støtter mange av konklusjonene.
Inger Stensaker, professor ved Norges Handelshøyskole. (Foto: NHH)
– Hva mener du er de viktigste endringene i styrelederrollen – hva blir de viktigste «nye» kravene/utfordringene i årene som kommer?
– Styreledere og styremedlemmer må i dag i større grad enn tidligere forstå og legge til rette for omstilling, innovasjon og fornyelse av etablerte virksomheter.
– Noen av omstillingene er drevet av teknologi – som digitalisering – og økte krav og forventninger om å ta miljø og samfunnsansvar, mens andre endringer er drevet av nye reguleringer og konkurrenter. Styreledere må kunne håndtere flere komplekse og noen ganger motstridende krav og forventninger.
– Hva er ditt syn på KornFerrys utspill om at styreledere trenger bredere kompetanse enn før?
– I utgangspunktet er jeg enig i dette, men det er viktig å se på kompetansesammensetningen i hele styret. En person vil ikke kunne ha dybdeinnsikt på alle områder, men styret som helhet kan prøve å sikre dette. Da blir styreleders fremste jobb å sikre at kompetansen til hele styret blir brukt på en god måte.
Marit Kamark i KornFerry i Oslo har uttalt til Dagens Perspektiv at det framover ikke er mulig å ha mange styrelederverv og fremdeles gjøre en god jobb.
Professor Inger Stensaker er enig, og begrunner det med at kravene til styrene har blitt tydeligere, men også mer omfattende – slik at det vil begrense seg hvor mange styrer en og samme person kan lede.
– Vi har også fått erfare en rekke kriser de senere årene og det gjør selvfølgelig styrearbeidet enda vanskeligere, men også viktigere.
– Pandemi, finanskrise og cybersecurity kriser stiller store krav til at styret og styreleder bruker mye tid og jobber aktivt med ledelsen i selskapet; både for å håndtere krisen, men også for å bygge det økonomiske strategiske fundamentet for tiden etter krisen.
