– Dette er de tre viktigste HR-oppgavene i høst

Etter lang tids seminartørke, kan fagfolk innenfor HR og ledelse igjen samles til fysisk. Årets HR Forum i regi av HR Norge er da også utsolgt, med 600 deltagere; utstillere inkludert. 

– Det er igjen tid for å se framover, konstaterer Even Bolstad, daglig leder i HR Norge. 

Intervjuet skjer, symptomatisk nok, på telefon fra Manchester; hvor Bolstad er i karantene etter en flytur der en medpassasjer i etterkant fikk påvist smitte.

Men han er glad for at HR Forum ikke ble et digitalt arrangement i år, slik at alle andre involverte kan møtes. 

– Vi er veldig glade for at vi kan ha fysiske konferanser igjen. 

3 nøkkeloppgaver

HR-funksjonene rundt om på arbeidsplassene innbefatter utvikling av organisasjoner, medarbeidere og ledere – med virksomhetens mål for øye. Pluss ulike prosesser og systemer knyttet til de menneskelige ressursene; de ansatte.  

«Trykket» på HR er ikke lenger like intenst som det har vært i deler av pandemien, men det er fremdeles mange oppgaver å ta tak i.

Dette er de tre viktigste utfordringene i HR-rollen i høst, mener Even Bolstad: 

Økt konkurranse

Hybridløsninger og mer smidige prinsipper for samarbeid har stått på agendaen en stund, men våren 2021 skjedde det noe som påvirket HR-hverdagen umiddelbart.

Bevegelsene i arbeidsmarkedet økte.

Flere stillingsannonser var i omløp. Flere begynte å se seg om etter nye jobber. 

– De fleste jeg snakker med sier det snudde i mars, sier Even Bolstad. 

– Det man er veldig opptatt av nå, er å tiltrekke seg nye folk – samtidig som man beholder dyktige og ettertraktede medarbeidere. Motivasjon og et godt arbeidsmiljø er den beste måten å holde på dem på. 

– Kan ikke løses med lønn

Noen typer kompetanse er det underskudd på. Det gjelder blant annet innenfor IKT, sikkerhet og digitalisering. Etterspørselen har økt også i offentlig sektor, og dét merkes i privat sektor.

Konkurransen er dessuten internasjonal, og dermed er det ikke nødvendigvis så enkelt å importere arbeidskraft, konstaterer Bolstad.  

– Når det er ubalanse mellom tilbud og etterspørsel på arbeidskraft, stiger lønningene raskere enn for andre grupper. Dét skjer nå for noen typer IKT-kompetanse. 

– De mest fremoverlente prøver å dekke opp behovet for arbeidskraft gjennom å gi kort, målrettet utdanning til personer de allerede har ansatt i andre jobber og som det blir mindre etterspørsel etter fremover. Andre velger å jekke opp lønningene og hente fra naboen.

– Men som en klok person sa en gang: «Det blir ikke flere av dem selv om du betaler alle 15 prosent mer». I hvert fall ikke på kort sikt. Man bare forflytter problemet og får det i retur når naboen «stjeler tilbake». Dette kan ikke løses med lønn, man må øke tilbudet – det vil si øke utdanningskvotene og etterutdanne enda flere.

Ledelse og kultur

Organisasjonsutviklingen har gått i retning av at medarbeiderne får mer myndighet. Fellesnevneren for å «få til» de nye måtene å jobbe på er ledelse og kultur, mener lederen i HR Norge.  

– Organisasjonene bindes sammen av ledelse, godt medarbeiderskap, kultur og gode samhandlingsformer. Det gjelder å opprettholde et godt samarbeid, uten å gli inn i små siloer. 

Han mener at arbeidslivet i Norge har klart seg godt gjennom nedstengningen, og at det klarer seg godt også når det nå er tid for å se fremover. 

– Tilliten i arbeidslivet i Norge har virkelig fått vist sin styrke under korona. Da vi slapp opp på styringssystemene, fungerte arbeidslivet utmerket likevel.