– Det første jeg tenkte var at dette er 22. juli om igjen

Wenche Grinderud har ansvaret for kriseledelsen i Kongsberg kommune, men visste ingenting om omfanget av tragedien som var i ferd med å utspille seg da hun ble oppringt i bilen på vei hjem fra jobb den 13.oktober.

Hun visste heller ikke hva slags hendelse det var de hadde med å gjøre.

I ettertid vet vi at i løpet av noen uvirkelige og brutale hendelser denne kvelden ble fem av innbyggerne i Kongsberg sentrum drept.

Tre ble fysisk skadet. 16 opplevde hendelser som gjør at de har status som fornærmede i saken; mange av dem ble skutt etter med pil og bue.

Møtte blålysene

Grinderud hadde vært på kommunestyremøte på rådhuset. Det var ferdig klokka halv seks, og ikke lenge etter kjørte hun hjemover mot Bærum.

– Jeg hadde ikke kommet så langt før jeg møtte mye blålys, både politi og ambulanser. Jeg tenkt, uff, nå er det en bilulykke; og så tenkte jeg ikke noe mer på det.

Etter bortimot 45 minutter, inne i Strømsåstunnelen i Drammen, ringte kommuneoverlegen.

– Hun sa at det er Plivo-hendelse på Kongsberg.

«Plivo» er forkortelsen for «Pågående livstruende vold».

Foto

Fra politiaksjonen i Kongsberg sentrum den 13.oktober. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)

Rådhuset avsperret

Grinderud bestemmer seg for å snu og kjøre tilbake til Kongsberg, men får i farten ikke kjørt av fra motorveien for å snu verken på første eller andre avkjørsel.

– Jeg var nok litt sånn … jeg bommet rett og slett på avkjøringen, så jeg måtte til Tranby for å snu. På vei tilbake, da jeg var på Drammensbrua, ringte brannsjefen og sa at ´det er en voldshendelse, det er pil og bue og vi tror det er i hvert fall en som er drept.

– Vi har ingenting bekreftet, men det er en svær hendelse på Coop og i Hyttegata, så du må ikke sette kriseledelse på rådhuset, for der er det avsperret …´

Jeg sa at vi måtte sette kriseledelse. Hun sa «selvfølgelig»

– Det var ditt ansvar å sette krisestab?

– Ja, og før jeg fikk telefonen fra brannsjefen, så hadde jeg ringt ordføreren. Jeg sa at vi måtte sette kriseledelse. Hun sa «selvfølgelig». Etter å ha snakket med brannsjefen, ringte jeg ordføreren opp igjen og sa at vi setter kriseledelse på Gyldenløve hotell.

Improvisert møtested

Rådhuset var innenfor avsperret område fordi det ligger i nærheten av Coop, hvor gjerningsmannen først skjøt mot folk med pil og bue, og heller ikke så langt unna Hyttegata; der han senere drepte flere med stikkvåpen.

Det var ikke planlagt hvor kriseledelsen skulle møtes hvis rådhuset ikke kunne brukes. Dét improviserte Grinderud.

– Vi bruker hotellet mye, de kjenner oss og vi har hatt det som evakueringssted før. Så dét ordnet seg der og da. Fra bilen fikk jeg også gitt beskjeder slik at beredskapskoordinator, ordfører, varaordfører etter hvert, kommuneoverlegen og jeg utgjorde kriseledelsen fra starten.

Løpende oppdateringer

På vei mot Kongsberg snakket hun med brann flere ganger, slik at hun hadde ganske god oversikt.

– Jeg visste at gjerningsmannen var pågrepet, at det var mange involvert, at det var flere av våre egne ansatte som ga tjenester i området som hadde sett og opplevd hendelser.

Politiet fikk første melding om hendelsen klokken 18.12. Klokken 18.47 ble gjerningsmannen pågrepet. Espen Andersen Bråthen, som er siktet for drapene, har erkjent de faktiske forholdene, men har ikke tatt stilling til straffeskyld. I løpet av de neste to ukene skal han ifølge NTB snakke med rettspsykiatere som skal utrede hans psykiske helse.

Minnet om 22.juli

Foto

Wenche Grinderud foran rådhuset på Kongsberg, ikke langt unna området der drapene skjedde. (Foto: Anita Myklemyr)

– Rakk du å reagere eller føle noe da du kjørte til Kongsberg etter å ha fått beskjeden?

– Er dette 22.juli om igjen? Dét tenkte jeg. Terrorperspektivet, det kom fort.

Hun visste at det sannsynligvis var én drept. Snart fikk hun vite at det var flere drepte.

– Jeg skjønte at det var en stor hendelse, og fryktet at det var … Jeg trodde vel ikke at det var 22.juli om igjen, selv om det var det jeg tenkte først, men terror var det første jeg tenkte. Er dette terror?

Jeg går inn i ei boble; jeg er på jobb

– Hvilke følelser får du i situasjonen?

– Jeg går inn i ei boble; jeg er på jobb. Jeg er rådmann på Kongsberg, og det er kun det jeg er – ikke noe annet. Jeg tenker at nå må jeg konsentrere meg om hvordan vi skal løse situasjonen, og bygge stein på stein. Og så får vi ta følelsene etter hvert.

– Jeg blir veldig handlingsrettet og tenker at det bedre med én feil handling enn ingen handling. Samtidig er det en balansegang. Du skal jo prøve å ha et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Det er sånt du tar litt på refleks, og i etterkant lærer du av det.

Terror og tsunami

Reaksjonen den 13.oktober i år, minnet om det hun erfarte 22.juli 2011. For Wenche Grinderud har erfaring med kriser, og opplever at det gir en trygghet – selv om hun helst skulle vært krisene foruten.

Hun har vært rådmann – eller kommunaldirektør som det nå heter – i Kongsberg siden 2013. Tidligere hadde hun samme stilling i Ringerike kommune. Før Ringerike, var hun tjenestedirektør i Bærum. Hun har jobbet med kommunal forvaltning og administrasjon i over 25 år.

Under den største krisen av dem alle – Utøya-terroren – var hun rådmann i Ringerike.

Da over 80 nordmenn, 13 av dem fra Asker og Bærum, mistet livet i tsunamien i Thailand andre juledag i 2004, var hun en av dem som jobbet opp mot hendelsen og pårørende på vegne av Bærum kommune; særlig inn mot skoler og barnehager.

I tillegg har det vært andre kriser, som branner og flommer.

Psykososialt kriseteam

I akutte kriser er nødetatenes rolle veldig synlig, og vi vet hva politiet, brann og ambulansepersonell gjør.

Kommunens rolle er ikke like synlig, men kommunen har en sentral rolle i arbeidet med samfunnstrygghet på lokalt nivå. De har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens trygghet, blant annet gjennom regelverk knyttet til kommunens beredskapsplikt. Det er en viktig oppgave for kommunen å gi gode tjenester, også ved kriser.

– Hva var kommunens rolle da krisen inntraff nå i oktober?

– Selve hendelsen eies av politiet. De er de som pågriper, etterforsker og er operative. Dét tenker jeg det er viktig at vi ligger unna. Vi skal være forsiktige med hva vi uttaler om selve hendelsen og henvise til politiet. Kommunens oppgave er å ivareta innbyggernes sikkerhet, og å legge til rette for at den ivaretakelsen igangsettes så fort som mulig.

Grinderud forteller at kommuneoverlegen, som leder det psykososiale kriseteamet, fikk teamet på plass på Gyldenløve i løpet av en time/halvannen. Kommunen la også tidlig ut et telefonnummer der folk kunne ta kontakt. Noen av dem som trengte noen å snakke med, var pårørende. Andre hadde vært ute og sett at politiet beveget seg rundt – og var redde. I tillegg til det psykososiale teamet, kunne folk snakke med «Kongsberghjelpa».

– «Kongsberghjelpa» er et lavterskel-psykiatritilbud der du kan komme for en prat uten å ha henvisning, forklarer Grinderud. – Det er et tilbud vi også har i «fredstid».

Laagendalsposten og CNN

Foto

Statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl legger ned blomster og tenner lys under et besøk i Kongsberg to dager etter drapene. (Foto: Terje Bendiksby / NTB)

En annen oppgave som kom tidlig, var mediene. Det ble et vanvittig medietrykk, fra alt fra lokalavisa Laagendalsposten og norske riksmedier til internasjonale giganter som CNN og BBC.

– Vi bestemte oss for å ha den samme arbeidsfordelingen mellom ordfører og rådmann som vi har i «fredstid». For å si det litt tabloid: ordføreren er utenriksminister og rådmannen innenriksminister. Men siden det ble et kjempetrykk, så tok etter hvert også jeg intervjuer om hvordan vi håndterte dette. Mens ordføreren ivaretok innbyggerperspektivet.

– Hva var mediestrategien?

– Vi uttalte oss ikke om selve hendelsen, der henviste vi til politiet. Vi skulle heller ikke si noe om kommunens eventuelle forhold til gjerningsmannen. Vi informerte om at vi hadde satt kriseledelse og at vi hadde et psykososialt team som folk kunne oppsøke hvis de var urolige.

I tillegg til psykososial oppfølging av innbyggere og mediekontakt, hadde kriseledelsen i kommunen løpende kontakt med politiet, helseforetaket og brann.

Sov med vinduet lukket

Kongsberg er en middels stor kommune, men likevel et lite samfunn. Wenche Grinderud er oppvokst i byen, og kjenner mange. Hun beskriver hendelsen som «uvirkelig».  

– Mange beskrev en utrygghetsfølelse, og den kjente jeg også på. Da vi satte kriseledelse på Gyldenløve, overnattet jeg og fikk rom i første etasje. Jeg hadde ikke vinduet åpent den natten, og dagen etter byttet jeg rom og fikk flytte til andre etasje.

Mange beskrev en utrygghetsfølelse, og den kjente jeg også på

– Rasjonelt sett visste jeg at gjerningsmannen var pågrepet og at Kongsberg kanskje var den tryggeste byen i hele landet akkurat da, men det gjorde noe med følelsene likevel. Og dét er noe av oppgaven for oss alle framover; å ta tryggheten tilbake.

Kommunen og kirken inviterte noen dager etter hendelsen folk som bor i Hyttegata til spekemat og et kulturinnslag på rådhuset. Rådmannen og ordføreren la selv invitasjonene i postkassene i Hyttegata, og snakket samtidig med folk de traff på veien. Presten deltok på samlingen og folk fikk snakke sammen om det de hadde opplevd. Eldre og unge. Yngstemann var 2 år, eldstemann 90. I alt møtte 80 stykker opp.

– Jeg opplevde det som en god kveld for fellesskapet.

Den store usikkerheten

Noe av det krisene 13.oktober og 22.juli hadde til felles, var usikkerheten i starten, erfarer Grinderud.

– Vi har hatt branner, og det mye risiko og usikkerhet med det. Men du vet at det er en brann. Du vet hva det er du har med å gjøre. Både 13. oktober og 22.juli og i Bærum under tsunamien i 2004/2005, så var det usikkerhet både rundt hva slags hendelse det var og hvor mange var berørt.

En annen erfaring hun har gjort seg, er at kriser sjelden skjer mellom åtte og fire, når folk er på jobb. De største krisene hun har stått i har skjedd på ettermiddagen, i ferien eller om natten.

Likevel må du snu deg fort rundt.

– Da er det viktig at du har en plan som du har trent litt på.

På mobildekselet sitt har Grinderud en liten liste med telefonnumrene til kriseledelsen i Kongsberg kommune. Den samme listen har hun på nattbordet hjemme, i bilen og på hytta.

Foto

Blomster og lys som var lagt ned på et av åstedene i Kongsberg. (Foto: Terje Pedersen / NTB)

Rom for å snakke beredskap

– Dere har en beredskapsplan, men dere kunne ikke forberede dere på at en person skyter på folk med pil og bue?

– Nei, men det du kan være forberedt på, er å agere på kort varsel og å håndtere en situasjon som du ikke riktig vet hva er. For å forberede deg på det, må du trene på ulike scenarier. Du kan også etablere en kriseforståelse i organisasjonen ved å gå igjennom planer og ved å ha øvelser, sier Grinderud, og legger til at risiko- og sårbarhetsanalyser er et godt verktøy.

Det er også viktig å ha god kommunikasjon med brann, helseforetaket og politiet i «fredstid». Noen ganger har de også vært med på øvelsene, forteller hun.

– Når vi kjenner hverandre fra før, er mye lettere å kommunisere også i kriser, sier hun, og vender tilbake til viktigheten av å trene og ha rom for å snakke beredskap.

– Skal jeg sette krisestab eller skal jeg ikke sette krisestab? Det er lettere å ta den typen avgjørelser når man har trent litt. Er jeg i tvil, så trykker jeg på den røde knappen, og så får jeg heller trekke det tilbake hvis det er feil. Mye av det som skjer er improvisert, men du improviserer på bakgrunn av noe du har jobbet med og trent på.

Ansatte er berørt

Hendelsen den 13.oktober har berørt kommunen på flere måter. En ansatt var blant de omkomne, og kommunen hadde også ansatte ute på hjemmetjenestebesøk i området der drapene skjedde.

Mange har opplevd ting som har vært vanskelige, og kommunen har et ansvar for å følge opp.

Et annet spørsmål etter kriser, er om kommunen har gjort en god nok jobb under selve krisen, og i kontakt med gjerningsmannen før krisen. Grinderud har bedt kommunerevisjonen om å gå igjennom kommunens håndtering av selve hendelsen. Statsforvalteren utøver i tillegg tilsyn av kommunens håndtering av krisen og kommunens kontakt med gjerningsmannen i forkant.

– Både revisjonen og tilsynet er viktige evalueringer, ikke minst fordi dette er en hendelse som har berørt så mange så sterkt. Det kan også være læringspunkter her, sier Grinderud.

Ivareta seg selv

– Hva var din egen erfaring etter 22.juli? Hva gjorde du for å bearbeide det?

– Reaksjonen kom gradvis, og det må man være åpen for. Det som fungerer for meg, er å få nok søvn, litt frisk luft og å få snakke med venner og de andre i kriseledelsen. Jeg har også fått litt profesjonell bistand. Det som «funker», er å få fortelle hva som skjedde, er min erfaring. Da får du mye gjennom systemet.

– Hvilket råd vil du gi til andre kommunale ledere med ansvar for kriseledelse i selve akuttfasen?

– Der og da må du prøve å holde hodet kaldt. Du må ta de avgjørelsene du mener er riktige og som gavner innbyggerne på en best mulig måte. Du må også tenke at dette er bra nok; og så får heller ettertiden dømme deg på akkurat dét.

Til Utøya

Noe av det Kongsberg kan lære av 22.juli er at alvorlige hendelser ikke «går over» etter tre uker, mener Wenche Grinderud.

I tilknytning til tiårsmarkeringen av terroren på Utøya skrev hun en kronikk om fraværet av debatt og handlinger etter terroren.

– Å ha et langsiktig perspektiv på oppfølging, er viktig. I tillegg til forebyggingsperspektivet, sier hun, og forteller at hun snart skal ha en samling med mellomlederne i Kongsberg kommune på Sundvolden hotell; med et innlagt besøk til Utøya.

Samlingen var bestemt lenge før 13.oktober. Det samme var temaet: «Kommunens rolle i folks liv».