– Det er på tide å kvotere kvinner inn i ledergruppene

– Kjønnskvotering er det nærmeste vi kommer en «quickfix» på likestillingsutfordringer. Det gir stor effekt på kjønnsbalansen med en gang. I tillegg tror jeg det påvirker holdninger på sikt, når det har fått virke en stund.

Det sier Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant og likestillingspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Det er 15 år siden kravet om minst 40 prosent av hvert kjønn i styrene trådte i kraft.

Vil kjønnskvotere ledergrupper

Innføringen av kjønnskvotering i styrene for femten år siden var etter hennes mening en milepæl. Kvoteringen viste seg å være effektiv for å få opp kvinneandelen der reglene gjaldt.

Hun synes likevel det er synd tiltaket ikke har fått større ringvirkninger for kjønnsbalansen i næringslivet ellers. Nå mener hun det er på høy tid å utvide bruken av kjønnskvotering.

– Vi ønsker å stille tilsvarende krav til ledergrupper og til valgkomiteer og ansettelseskomiteer, sier hun.

Arbeiderpartiet foreslo dette i Stortinget allerede i 2016.

I tillegg synes hun det er på tide å vurdere om styrekvoteringen også skal gjelde store privateide aksjeselskaper som i dag ikke er omfattet av regelen.

– Denne typen krav er ofte kontroversielle når de blir innført, men det viser seg at de virker. Og det er ingen som klager over dagens styrekvotering lenger, sier hun.

Denne typen krav er ofte kontroversielle når de blir innført, men det viser seg at de virker

Regjeringen peker på næringslivet

Også statssekretær i Kulturdepartementet, Gunhild Berge Stang (V), mener det femten år gamle kjønnskvoteringskravet til styrene har vært med på å sette likestilling på dagsorden i næringslivet.

Foto

Det viktigste bidraget fra regjeringen for å øke likestillingen i næringslivet har vært å gjøre foreldrepermisjonen tredelt, sier statssekretær Gunhild Berge Stang (V) i Kulturdepartementet (KUD). Foto: KUD

Stang tror flere har fått øynene opp for at tilgang til å ta beslutninger ikke skal være forbeholdt ett kjønn, og at det er nødvendig med konkrete tiltak.

– Næringslivet oppnår best resultater når de har tydelige mål og planer. Det gjelder også kjønnsbalanse. Skal de få det til, krever det at de aktivt går inn for å reflektere mangfoldet i befolkningen, sier hun.

I 2018 lanserte daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en tiltaksliste for bedre kjønnsbalanse i toppen av næringslivet. Den inneholdt ingen nye lovreguleringer, men anbefalinger til hva næringslivet selv kunne gjøre.

Starter med likestilling hjemme

Regjeringen har ingen planer om å utvide bruken av kjønnskvotering.

–  Det viktigste bidraget fra dagens regjering for å øke likestillingen i næringslivet har vært å gjøre foreldrepermisjonen tredelt, mener Gunhild Berge Stang.

I 2018 ble fedre og mødre likestilte i denne ordningen da de fikk rett til 15 uker hver og resten til fri fordeling.

– Den grunnleggende utfordringen som ligger bak at få kvinner ender i toppjobbene handler om at det er de som tar hovedansvaret hjemme. Det er vanskelig å kombinere med å gå inn i en topplederjobb, sier hun.

Selv om man ikke nødvendigvis er klar for en topplederjobb som småbarnsmor, er dette en viktig periode for å jobbe seg oppover i systemet, mener hun.

– Likestilling hjemme gir likestilling i arbeidslivet, sier Stang.

Krav til årsrapporten

Hun viser også til at regjeringen har gitt tydelige signaler i den siste eierskapsmeldingen om at staten har forventninger til selskapene staten eier om at de skal sette i verk tiltak som fremmer mangfold, blant annet en bedre kjønnsbalanse.

Fra første januar utvides også plikten bedriftene har til å redegjøre i årsrapporten for hva som er status når det gjelder likestilling hos dem, og hvilke tiltak de setter i verk for å styrke den, forteller statssekretæren.

Likestilling hjemme gir likestilling i arbeidslivet

Plikten omfatter i dag bedrifter med 50 ansatte eller mer, og i tillegg de med 20 ansatte eller mer dersom en av partene i arbeidslivet krever det.

Aps Trettebergstuen mener redegjørelses- og aktivitetsplikten bør brukes mye mer aktivt enn det regjeringen legger opp til. 

– Dette er i realiteten et skinnkrav. I dag er 90 prosent av bedriftene unntatt plikten fordi den bare gjelder større bedrifter. Vi mener den bør omfatte flere og at kravene bør skjerpes, sier hun.