"Jeg ble rektor fordi jeg var interessert i skoleutvikling, i det faglige. Dessverre så er det nesten aldri tid til å jobbe med det faglige", sier en av skolelederne i Fafo-undersøkelsen.
iStock
– Urovekkende få vil bli ledere i skolen
Fafo-forskerne Mathilde Bjørnset og Marianne Takvam Kindt har på oppdrag fra Skolelederforbundet undersøkt hvordan det står til med rekrutteringen av skoleledere. De har undersøkt interessen for utlyste stillinger, og hvordan de som har slike jobber vurderer dem.
Sjelden over ti søkere
Resultatene ble lagt fram på et frokostmøte i regi av Fafo torsdag 30. januar. De bygger på en spørreundersøkelse blant over 1700 skoleledere og om lag 110 skoleeiere, i tillegg til noen kvalitative intervjuer.
Fafo-forsker Marianne Takvam Kindt. Foto: Fafo
Det viser seg at det er få som søker utlyste stillinger som rektorer, assisterende rektor, avdelingsledere og inspektører.
– Bare fire prosent av skoleeierne har opplevd å ha over ti søkere til en utlyst stilling, fortalte Marie Takvam Kindt ved fremleggelsen av rapporten.
I små kommuner er utfordringen ekstra stor. Der svarer 89 prosent av skoleeierne at de i snitt har færre enn fem søkere til utlyste rektorstillinger, mens i store kommuner er det 29 prosent som har så få søkere.
Bare fire prosent fikk over ti søkere
Rapporten tyder også på at mange av de som har skolelederstillinger i dag vil forsvinner ut av skolen i løpet av kort tid. Over halvparten av de som har rektorstillinger i dag sier at de ikke ser for seg å være i jobben i mer enn fem år til.
Halvparten vil slutte i løpet av fem år
– Hvis halvparten av dagens skoleledere slutter i løpet av de neste fem årene, kan det bli en utfordring, sier Kindt.
Spesielt blant de unge skolelederne med kort fartstid er det mange som er usikre eller sier de ikke vil fortsette som skoleledere ut karrieren.
– For å dempe utfordringene blir det viktig å få de unge, nyansette skolelederne til å trives i jobben, sier hun.
Forskerne har derfor også spurt de som er usikre eller ikke vil fortsette som skoleledere, hva som er bakgrunnen for det.
Høy arbeidsbelastning
– Høy arbeidsbelastning er det de aller fleste peker på, sier Kindt. – 65 prosent av de som er usikre eller sier de ikke vil fortsette, peker på dette som som en viktig grunn.
Til sammenligning er det bare 29 prosent som trekker frem lønn som grunn til at de er usikre på om de vil fortsette, selv om over åtti prosent mener at lønna ligger lavt.
I de kvalitative intervjuene peker skolelederne på lange arbeidsdager og at kravene til daglig drift i tillegg til det pedagogiske arbeidet, til sammen blir for mye.
«Jeg ble rektor fordi jeg var interessert i skoleutvikling, i det faglige. Dessverre så er det nesten aldri tid til å jobbe med det faglige. Dette gjør at man blir ekstra lei av det administrative arbeidet.» sier en av respondentene.
Jeg ble rektor fordi jeg var interessert i skoleutvikling
Trenger bedre støtte
Forbundsleder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen, mener resultatene er urovekkende.
Forbundsleder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen. Foto: Skolelederforbundet.
– Det er spesielt bekymringsfullt at de unge skolelederne er usikre på om de vil fortsette.
Han mener mange nye rektorer og andre skoleledere blir overrasket over kompleksiteten i hverdagen.
– Samarbeid med foreldre, helsetjeneste, skoleeiere, politi, utdannings- og forskningssektoren i tillegg til alt som skal følges opp av prosesser internt, gir lite tid igjen til personalledelse og pedagogisk utviklingsarbeid, sier han.
For å få flere til å trives som skoleledere, mener Skolelederforbundet at skoleeiere må sette av mer ressurser til å gi kompetanse og støtte til morgendagens skoleledere.
Det er spesielt bekymringsfullt at de unge skolelederne er usikre på om de vil fortsette
