Slik leter de etter årsaker når resultatene uteblir

Lest om ledelse. Kan det være sjåføren … eller er det motoren? Når Formel-1 bilene ikke suser inn til så gode plasseringer som forventet, blir lederne i teamene ofte overrasket og det kan være vanskelig å finne årsakene.

Det konstaterer David R. Clough, førsteamanuensis University of British Columbia, og Henning Piezunka, assisterende professor ved Insead i et innlegg på hjemmesiden til handelshøyskolen Insead.     

De har studert hvordan Formel 1-team jakter på kilden til problemene når resultatene uteblir.

Clough og Piezunka viser i en artikkel i Administrative Science Quarterly til at bilene er bygget på en måte som strekker grensene for bilbyggingskunst, og en av suksessfaktorene er demed samarbeid med ekstremt gode leverandører.

Lederne må derfor vurdere om leverandøren bidrar til å styrke eller svekke resultatene. Skal de opprettholde relasjonen eller kutte båndene?

Clough og Piezunka har intervjuet bilbyggere i Formel 1-teamene, og de forteller at de ikke klarer å identifisere om det er valget av motor som er årsaken når teamet underpresterer.

En ingeniør har forklart at det er vrient å finne ut om det er en motorkraftsak eller om det har med aerodynamiske krefter (luftens bevegelse/ kreftene bilen utsettes for når den beveger seg gjennom luft) å gjøre.   

De to akademikerne har videre analysert data fra Formel 1 løp fra 1981 til 2013, pluss data fra leverandørene, i modell som kalles «performance feedback theory».

De fant, ikke så overraskende, at når Formel 1 teamene leverte dårligere resultater enn forventet, sammenlignet med egne historiske resultater, så var det mer sannsynlig at de kuttet båndene til motor-leverandøren.

Men for å få mer informasjon vendte de også blikket utover – til resultatene til konkurrentene som brukte samme motorleverandør som dem.  

Clough og Piezunka finner at sannsynligheten for leverandørbytte var signifikant større når en eller flere konkurrenter som brukte den samme motorleverandøren også hadde dårligere resultater enn forventet, sett opp mot deres tidligere resultater. 

Formel 1 teamene brukte altså konkurrentenes erfaringer som en lakmustest. Akademikerne fra Insead omtaler det som vicarious performance feedback.

Å kartlegge andres resultater erstattet ikke det å besøke leverandøren og det å se samarbeidspartnere i øynene, viser funnene, men Clough og Piezunka mener likevel at bedriftsledere har noe å lære.

Hvis høypresterende, konkurransejagende Formel 1-miljøet har nytte av å kartlegge konkurrenters erfaringer, så tror de bedriftsledere kan ha det også.