– Ledere må validere frykten til ansatte og ikke forsøke å fikse problemene

Organisasjonsviter ved Handelshøyskolen BI Donatella De Paoli og psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) Per-Magnus Thompson hjelper begge ledere, organisasjoner og arbeidstakere med å takle de de konsekvensene av koronaepidemien med hver sin tilnærming.

Selv opplever de sitasjonen svært ulikt på det personlige plan. Thompson er småbarnsfar og har opplevd lite progresjon på jobb når barna har vært hjemme fra barnehagen.   

De Paoli forteller derimot at hun er lykkeligere, kjenner at hun har kontroll på livet og endelig har tid til å skrive den boka hun ellers aldri har tid til å begynne på.

– Selv lever jeg ekstremt monotont og gjør det samme hver dag. Det har gjort meg godt, sier hun.

For å håndtere krisen psykisk mener organisasjonsviteren at det er viktig med faste rutiner.

– Jeg fokuserer mye på meningen med jobben siden jeg ikke har et så morsomt sosialt liv om dagen. I tillegg prøver jeg å finne gleden i de små tingene. Det har hjulpet meg. Jeg føler meg nesten bedre enn det jeg gjorde før krisen, innrømmer hun.

Styrke relasjonene

Koronakrisen kan oppleves som traumatiserende for mange, og da mener psykologen at det ikke er rart om de psykiske reaksjonene kan strekke seg utover flere år.

Forskning viser at rundt halvparten av oss vil oppleve å kjenne på angst eller depresjon i løpet av livet. Slik sett er psykisk uhelse er utbredte fenomener også før koronakrisen.  

De aller fleste ledere er enige om at god relasjonsledelse er et ideal i norsk arbeidsliv. Organisasjonsviteren og psykologen er begge enige om at denne lederstilen er ekstra viktig i disse dager hvor mange kan kjenne på usikkerhet og angst om fremtiden.

– Idealet om å ha gode relasjoner til medarbeiderne eksisterer, men evnen til å skape de gode relasjonene og hva det vil si i praksis, er en helt annen historie. Særlig digitalt og på hjemmekontor. Noen mennesker skaper naturlig nære bånd til andre, mens andre strever mer med det og er mer distanserte.

Responderer feil

Foto

Organisasjonsviter ved BI Donatella De Paoli. (Foto: BI)

De Paoli råder de som kjenner på vanskelige følelser i disse tider til å snakke om det med kollegaer og leder.

– Hvis du kan si at du er redd og sette ord på frykten, er det lettere å håndtere det og komme tilbake til kontoret. Da møter du mest sannsynlig andre som føler akkurat på det du gjør. Sjansene er da også mindre for at man føler seg stigmatisert eller avvist på grunn av de vanskelige følelsene, sier hun.

Thompson forklarer at det er viktig å være bevisst på hvordan man responderer på andres følelser. Feilen mange mennesker gjør i møte med andres vanskelige følelser, er å prøve å løse problemet med en gang.

Hvis en medarbeider sier til lederen at han syns denne situasjonen er veldig tøf, sover dårlig om natten og er urolig og stresset, kan en typisk respons fra lederen være: «Hvis du trener mer, vil du føle deg bedre.

– Dette er en felle mange ledere går i. En annen feil mange gjør, er å bagatellisere følelsene til andre eller fortelle dem hvordan de burde føle seg. For eksempel ved å si «dette er ikke så farlig».  

Dette er de to vanligste måtene å respondere på når andre forteller om noe de opplever som vanskelig. Ingen av disse alternativene er gode måter å være leder på, understreker psykologen.

– Det beste man kan gjøre i slike situasjoner er å validere andres følelser. Du gyldiggjør at vedkommende sitter med en vanskelig følelse ved å for eksempel si:

«Jeg hører at du er stresset og det gir mening at du er redd når du føler det slik». Eller «Når du ser på situasjonen på denne måten, er det ikke rart du er redd».

De Paoli er enig i at arbeidsgivere ikke trenger å løse problemet eller bagatellisere det.

– For mange ledere er dette vanskelig, da de har blitt valgt som ledere fordi de liker og er gode til å løse problemer. Det å bli møtt og få sagt hvordan man føler det, kan være nok, sier hun.  

Et lederideal

Foto

Psykolog Per-Magnus Thompson. (Foto: BI)

Psykologen viser til New Zealands statsminister Jacinda Ardern som et stjerneeksempel på god relasjonsledelse.

– Hun er utrolig flink til å validere følelsene til de som har det vanskelig om dagen. Effektiv ledelse under koronaepidemien er å være god på å møte alle mulige følelser.

Han forklarer at Idealet for ledere om dagen handler om å legitimere og gyldiggjøre hele menneskets følelsesregister.

En god åpning til en god samtale med en ansatt kan begynne slik «Det ville ikke vært rart om denne tiden oppleves som krevende for deg».

Mange ledere har snakket offentlig om de enorme mulighetene som kommer ut av koronakrisen, hva de har lært og hvor raskt de har digitalisert arbeidsplassen.  

– Noen liker den nye arbeidshverdagen, mens andre er redde og noen er på randen av samlivsbrudd og føler seg utbrent. Den store entusiasmen over at her kan vi lære mye kan oppleves som negativ for de som opplever at dette har vært de verste ukene i deres liv.

Blandede følelser

Organisasjonsviter Donatella De Paoli forteller at flere kan kjenne på angsten for å komme tilbake til dagliglivet, overgangen fra hjemmekontor til kontoret og lure på hvordan ting skal fungere på arbeidsplassen fremover.

Selv har hun vært i kontakt med rundt 60 mellomledere under koronakrisen som forteller om varierende opplever og følelser.

– Introverte og nerder synes denne måten å jobbe på er bedre og vil ikke tilbake på det fysiske kontoret. De fleste synes derimot hele situasjonen er demotiverende. Flere ledere har også sett de positive effektene av å ha hjemmekontor og digitale møter, sier hun.

De Paoli anbefaler alle ledere å sette sammen prosjektgrupper som undersøker hvordan den nye arbeidshverdagen fungerer og hvordan ansatte håndterer situasjonen.

– Folk takler situasjonen veldig forskjellig – både når det gjelder angsten for å bli smittet og det å jobbe digitalt fra hjemmekontor.

Hvordan man reagerer i en slik situasjon tror hun har mye å gjøre med personligheten til mennesker. Skårer man høyt på personlighetstrekket nevrotisisme, kan man være ekstra utsatt å føle på bekymringer for selv å bli syk eller at nære familiemedlemmer i risikogruppen skal bli syke.  

– Det er veldig store variasjoner. Noen ledere er lite bekymret for å komme tilbake, andre ledere krever at ansatte skal kommer tilbake, og noen sier at det er opp til de ansatte om de vil jobbe hjemmefra eller ikke.

Krevende på hjemmefronten

Fra terapirommet opplever Thompson også stor variasjon i hvordan folk takler krisen vi alle står i. Han forteller at for mange introverte fungerer hjemmekontor bra, de har lavere skuldre og opplever mindre stress.

– Det spenner seg fra de som syns dette er kjempedeilig til de som er fanget i tidsklemma mellom det å drive hjemme-barnehage og hjemmekontor.

Noen av de han har samtaler med forteller at de har det svært krevende på hjemmefronten om dagen, spesielt par som ikke er vandt til å forholde seg kun til hverandre hele døgnet.

– Det å skulle være alt for hverandre er noe som gjør at mange opplever partneren sin som et mindre godt valg om dagen. Det ser vi psykologer mye av. Dette er derimot ikke det riktige tidspunktet å evaluere om det er denne personen du vil tilbringe resten av livet med, advarer han.   

Effektive med hjemmekontor

En forskningsartikkel fra The Lancet viser at arbeidstakere kan slite psykisk etter å ha sittet i karantene eller vært smittet. Studiene artikkelen er basert på tar for seg de psykososiale konsekvensene av Sars-epidemien.

De Paoli sitt inntrykk er derimot at de fleste gleder seg til å komme tilbake til kontoret og at noen i større grad vil benytte seg av hjemmekontor i lang tid fremover.

– Forskningsartikkelen i The Lancet var veldig bekymringsfull, negativt ladet og veldig overveldende.

Når det er sagt, har hun forståelse for at situasjonen kan tære på de som jobber i frontlinjen fordi de har en reell grunn til å være bekymret for å bli smittet eller smitte andre.

– Jeg tror ikke vi kommer til å se fulle kontorer med det første. De ansatte som velger å jobbe fra kontoret kommer til å sitte spredt og flere vil sitte hjemme fordi det er mer effektivt.

Mange ledere hun har snakket med sier at krisen har gjort dem mer effektive.

– De har flere møter som er effektive og korte og det blir mindre small-talk. Samtidig føler mange seg mer isolerte, får mindre inspirasjon og savner den gode samtalen med kollegaen rundt kaffemaskinen. Det sosiale vil være avgjørende for at folk føler seg trygge på å returnere til kontoret.

Oppleves som overveldende

Psykolog Thompson forklarer at mennesker som er ekstra sårbare kan i denne perioden bikke over til å kjenne på depresjon og angst.

– Det er ikke lett å forutse hvem som har denne sårbarheten som kan slå ut i noe vanskelig –for eksempel at dørstokkmila tilbake på kontoret blir veldig lang.

Han tror veldig få vil bli nok overrasket over hvordan de selv reagerer i denne situasjonen. Noen kan føle seg usikre fordi viruset er nytt og at de ikke sitter på all informasjonen de føler at de har behov for.

Vil vi se dem samme frykten for å vende tilbake til kontoret som vi så blant noen foreldre som nektet å sende barna sine tilbake i barnehagen?

– Vi mennesker er ulikt disponert for hvor villige vi er til å utsette oss selv for potensiell risiko. Hvis man syns livet er overveldende nok og ikke ønsker mer spenning og risiko inn i lovet som et er, vil man oppleve koronasituasjonen som overveldende. Da kan en normal reaksjon være at man ønsker å skjerme seg og søke seg mot det som oppleves som trygt og godt.

Ring ansatte

Mange tenker at digitalisering er løsningen på mye, men problemet mange ledere nå opplever er å skape en ekte kontakt og å styrke relasjoner med medarbeiderne sine.

– Kommunikasjon og tilstedeværelse er enda viktigere i disse dager enn ellers. I digital kommunikasjon er det ofte mange avbrekk og man kan oppleve økt stress fordi man hele tiden er koblet på digitale møter, sier De Paoli.

Flere bransjer opplever i disse dager den verste krisen de noen gang har kjent på. De Paoli tror ikke virksomheter innenfor reiseliv og luftfart noen gang vil komme seg over den.

– Veldig mange opplever ekstremt stor usikkerhet. Denne usikkerheten må ikke undervurderes. Det er viktig at ledere også går inn og tar opp denne problematikken, samtidig som de holder motet oppe, sier hun.

En måte å trygge ansatte og styrke relasjonen til medarbeidere når alle sitter på hjemmekontor, er ifølge De Paoli å ta en ringerunde til alle ansatte.

– Det som avgjør om medarbeidere føle seg trygge er hvordan de blir mottatt av leder og kollegaer. Det å ta en timinutters telefonsamtale til hver enkelt ansatt er med på å skape mer nærhet.

Motsatt kan det å være på video oppleves som slitsom for mange, derfor anbefaler hun en telefonsamtale hvor man spør hvordan medarbeiderne har det om dagen.

– Hvis leder innkaller til videomøte kan den ansatte føle at poenget med samtalen er at de skal rapportere.

Økt sykefravær

En av studiene som The Lancet omtaler viser til økt sykefravær på grunn av psykiske lidelser som følge av karantene og sykdom under Sars-epidemien.

Organisasjonsviter De Paoli tror noen yrkesgrupper som er spesielt utsatt for smitte, som for eksempel helsearbeidere eller servicepersonell vil kunne oppleve høyere sykefravær på grunn av de psykiske påkjenningene av krisen vi står i.

– Jeg tror ikke det er tilfelle for kunnskapsarbeidere som kan sitte og jobbe hjemme. Denne problematikken er bransjedefinert.  

Psykologen forklarer at alle har individuelle terskler for når belastninger blir så store at det slår ut på den ene eller andre måten.

– Folk er ulikt disponert for å få psykiske lidelser som angst og depresjon. Det er opplagt at for mange er det mye belastning knyttet til denne situasjonen – både når det gjelder frykt for økonomien eller smitte.

Han mener det vil være naturlig å anta at mange vil oppleve kjenne på angsten og at vi vil få en økning i antall sykemeldte. Mange sykemeldinger fremover tror han vil direkte eller indirekte handle om korona.