Hos noen er samholdet styrket

– Vi ser det samme som vi ser på samfunnsnivå. Mange beskriver økt samhold, at det nå er fokus på å få til ting sammen. Folk er litt mer opptatt av å ta vare på hverandre enn de er til vanlig. Vi ser også at folk i ganske stor grad får til jobben sin og opplever at hverdagen går rundt.

Petersen jobber i Stamina Census hos bedriftshelsetjenesten Stamina Helse, et miljø som blant annet jobber med arbeidsmiljø, psykisk helse og konfliktsaker.

Stamina har 7000 kunder i Norge. Hvert år deltar rundt 20.000 personer i arbeidsmiljøkartlegginger. Stamina er aktivt inne i tunge konfliktsaker og varslingssaker.

De har ikke tall på hvordan pandemien har påvirket det psykososiale arbeidsmiljøet totalt sett, men de ser tendenser i rapporter, spørreundersøkelser og erfaringer de gjør seg. Og de kliniske psykologene får flere henvendelser enn før.

Gnisninger, rivalisering og stress

Noe av det de merker seg, er hvor ulikt krisen treffer ulike virksomheter.

– Jeg har for eksempel vært i dialog med en helseorganisasjon hvor de sier at det psykososiale arbeidsmiljøet har vært bedre enn ellers en stund nå. Folk trår til sammen, står på og får til ting. Men vi ser også negativ utvikling, særlig i virksomheter som er rammet av permitteringer og i virksomheter der noen er tilbake på jobb og andre ikke. Her ser vi gnisninger av typen: Hvorfor er jeg permittert og ikke kollegaen min? Innimellom ser vi også tendenser til rivalisering.

Et annet trekk, er ifølge Petersen at stressnivået jevnt over er litt høyere enn før.

– Folk er litt mer anspente, og har litt ømmere tær enn ellers. Det kan føre til at det lettere oppstår hverdagsfrustrasjoner og gnisninger.

Petersen tror at økt stressnivå påvirkes av dagens utrygghet rundt arbeidsmiljø og arbeidssituasjon. Herunder økonomiske problemer i bedrifter.

På toppen kommer regler om smittevern uro rundt mulig smitte hvis det blir en delvis gjenåpning av kontorene. Alt kan påvirke måten folk forholder seg til hverandre på.

Dette er en ikke uvanlig mekanisme i sosialpsykologi. Hvis noen har en konflikt gående, gi dem et felles mål – og det er forbausende ofte at ting roer seg

Se de tause

Også på individnivå reagerer vi forskjellig. Noen rister krisen av seg og jobber videre, andre blir preget av situasjonen. Det gjør at konsekvensene også spriker på organisasjonsnivå.

Noen steder har de reagert med å la frustrasjoner og konflikter ligge, erfarer Petersen.

Holdningen er at: Det at vi har kranglet de siste månedene må vi legge til side nå. Nå må vi stå sammen.

– Dette er en ikke uvanlig mekanisme i sosialpsykologi. Hvis noen har en konflikt gående, gi dem et felles mål – og det er forbausende ofte at ting roer seg.

Hjemmekontor kan føre til at færre gnisninger på grunn av større fysisk avstand. Det kan være lettere å være profesjonell i det øyeblikket man sitter ved hver sin skjerm.

Men – å jobbe alene har også sine sider, og noen føler seg mer utenfor. Petersen anbefaler derfor å ha både saksorienterte og relasjonsorienterte møteplasser for å trekke alle med.

– Hva ledere bør gjøre for å følge opp ved mistanke om alvorlige problemer?

– Min kjepphest er å være ekstra oppmerksom på dem som er mer stille enn vanlig. De som ikke er med på sosiale, digitale møteplasser. Det er viktig å holde kontakten, ikke minst fordi det er gjennom etablerte relasjoner det kommer frem at folk sliter. Det skal mer til å fortelle at man sliter hvis man ikke har snakket med sjefen på halvannen uke.

Man skal ikke ta for gitt at folk sto på før sommeren har samme energinivå til høsten. 

– Trenger en god ferie

Stamina registrerer for øvrig at flere enn ellers oppgir at de er slitne.

Dette handler ikke om psykiske problemer, men Petersen mener å se en slitasje hos arbeidstagere som han mener ledere skal ta på alvor.

– Selv om folk står i dette og gjør en innsats, så skal ledere være forberedt på at ansatte på et eller annet tidspunkt kommer til en grense hvor noen vil oppleve at både arbeidsbelastningen og belastningen i tilknytning til det å jobbe på nye måter blir stor.

Organisasjonspsykologen anbefaler å planlegge for systematisk oppfølging av arbeidsmiljø og aktiviteter til høsten. Uavhengig av om arbeidshverdagen blir normalisert, eller ikke.

– Får vi ikke nye føringer om smittevern til høsten, så vil jeg tenke at det er lurt for ledere å jobbe mot en normalisering av arbeidsmiljøet. Ikke minst for å forebygge den slitasjen som kan oppstå. Man skal ikke ta for gitt at folk sto på før sommeren har samme energinivå til høsten. Folk har mobilisert, men det har vært en unntakstilstand. Jeg tenker også at det er veldig viktig at folk får en god sommerferie nå. Et ordentlig avbrekk i hverdagen.